Ny svensk kamp om kraft
Svenska kraftnät må gå i takt med både staten og markedet, og realisere en politikk som ikke alltid vet hva den vil.
Morten Valestrand
For å lese artikler med plusstegn og få fri tilgang til alt stoffet på energiteknikk.net, må du være abonnent.
Ved å klikke på ”Kjøp abonnement”, ser du hva de ulike abonnementene koster. Du kan også velge å prøve ut tjenesten i en måned for å bli bedre kjent med fagbladet og nettavisen ved å klikke på ”Gratis prøveabonnement”. Ved å bestille abonnement, får du umiddelbar tilgang til alle sakene i nettavis
Ledige stillinger
Les mer:
Statnett foreslår å redusere maksimalt tidsspenn for idriftsettelse fra ti til seks år for forbruk over 100 MW.
25 nettselskaper, interesseorganisasjoner og miljøorganisasjoner går sammen mot RMEs anbefaling om å droppe energiledd-unntaket i nettleien.
Tett inntil E6 og en gammel pilegrimsled er Eidefoss Vannkraft i ferd med å fullføre byggingen av Ula kraftverk i Sel kommune, rett nord for Otta.
Det kan ta flere år før Statnett får god nok kontroll på underliggende nett til å fjerne 3 MW-taket for ny regulerkraft. Statnett legger seg flate.
Målet for forskningen er å utvikle en billig metode for kontinuerlig måling av virkningsgraden til turbiner i mindre kraftverk. Slikt måleutstyr vil kunne være til stor nytte for småkrafteiere.
Driftsleder Tor Lillegård i Vevig er glad DSB avdekket hele 18 avvik etter første DSB-tilsyn på sju år. – Det gjør at vi får et sikrere nett, sier han.
NVE gir i utgangspunktet ikke konsesjon til forsyning direkte fra kraftverk til forbruker. Slik forsyning endrer nytten kraftverket gir for samfunnet, mens samfunnet fortsatt får miljøvirkningene.
NVE og RME pålegger Statnett å lage planprogram for testing av svartstartfunksjonalitet, gjenopprettingsplaner og separatdrift for å begrense virkningene av ekstraordinære situasjoner.
