grønt industriløft
Statsminister Jonas Gahr Støre og næringsminister Jan Christian Vestre la torsdag fram sitt veikart for et grønt industriløft i Stavanger. Foto: NFD

– Vi vil øke kraftproduksjonen, redusere konsesjonsbehandlingstiden og forsterke kapasiteten i strømnettet. Det må skje raskt, sier næringsminister Jan Christian Vestre (Ap).

  • Øyvind Zambrano Lie

Torsdag la regjeringens fram sitt «veikart for grønt industriløft».

– Veikartet peker ut kursen for tidenes grønne industriløft. Sammen skal vi skape flere lønnsomme jobber, få opp investeringene på fastlandet, øke eksporten og bidra til utslippskutt, sier statsminister Jonas Gahr Støre i en pressemelding.

I veikartet påpekes det blant annet at nye industrietableringer må ha tilgang til egnede næringsarealer og effektiv infrastruktur.

– Vi vil lage en strategi for klargjøring av grønne industriområder med internasjonale konkurransefortrinn. Hensikten er å ha arealer tilgjengelige som raskt kan bygges ut og kobles til kraftnett og annen nødvendig infrastruktur, uttaler Vestre i pressemeldingen.

Vil øke kraftproduksjonen

Tilgang til ren og rimelig kraft vil ifølge veikartet være viktig for investeringsbeslutninger i industrien fremover.

– Vi vil øke kraftproduksjonen, redusere konsesjonsbehandlingstiden og forsterke kapasiteten i strømnettet. Det må skje raskt, sier Vestre.

Veikartet inneholder 100 tiltak som skal styrke grønn industri i hele landet. Regjeringen peker på syv innsatsområder med store vekstmuligheter: havvind, hydrogen, batterier, maritim industri, CO2-håndtering, skog-, tre- og bioøkonomi, og prosessindustri. Regjeringen vil legge til rette for en raskere utvikling av prosjekter innenfor disse områdene.

Regjeringen lover å stille opp med garantier, lån og egenkapital til grønt industriløft, og anslår behovet til 60 milliarder kroner fram til 2025.

Vil vurdere å fastsette mål

Dokumentet inneholder ingen store nyheter for kraftbransjen:

«Regjeringen vil øke vannkraftproduksjonen, blant annet på bakgrunn av Stortingets vedtak om kontantstrømskatt for vannkraft og ved å fortsatt prioritere opprustning og utvidelse av eksisterende vannkraftverk i konsesjonsbehandlingen. Det er fortsatt et visst potensial for helt ny vannkraft», slås det fast i meldingen.

Den som leter etter nye, forpliktende og tallfestede mål, risikerer å bli skuffet. «Regjeringen vil vurdere Hurdalsplattformens ambisjon om å fastsette et mål for produksjon av solenergi innen 2030 etter at energikommisjonen har lagt fram sin utredning», heter det blant annet.

Det slås også fast at regjeringen «har som ambisjon at kapasiteten i strømnettet forsterkes og at konsesjonsbehandlingstiden kortes ned».

 – Kun ti nye tiltak

Fagsjef Christian Eriksen i miljøstiftelsen Bellona er ikke imponert. Bellona skriver i en pressemelding at de har sett på samtlige av de 100 punktene og kategorisert dem etter hva punktene inneholder. «20 punkter handler om ambisjoner og strategier, og 40 punkter om vurderinger og tilrettelegginger, mens 14 av punktene er å anse som allerede vedtatt politikk, og 16 handler om dialog og andre løpende aktiviteter».

– Kun 10 av punktene er reelt sett nye tiltak. Det er ikke godt nok, sier Eriksen.