ESA godkjenner ny norsk CO2-kompensasjonsordning

Eftas overvåkingsorgan ESA har godkjent en ny norsk støtteordning for kompensasjon av indirekte utslippskostnader for kraftkrevende industri.

Den godkjente ordningen gir delvis kompensasjon til kraftkrevende og konkurranseutsatte industribedrifter som produsenter av jern og stål, for høyere strømpriser som følge av utslippskostnader omfattet av det europeiske klimakvotesystemet (ETS). ESA godkjente en liknende ordning i september 2013.

101 milliarder

Tiltakene i støtteordningen har som mål å redusere risikoen for karbonlekkasje. Høye strømpriser kan lede til at produksjon flyttes til land utenfor EØS-området hvor man har lavere strømpriser, men mindre streng klimapolitikk og høyere karbonintensitet i kraftproduksjonen.

Bedrifter som er aktive i kvalifiserte sektorer kan maksimalt motta kompensasjon på 75 prosent for indirekte utslippskostnader. Tiltakets varighet er fra 1. januar 2021 til 31. desember 2030. Anslått totalbudsjett er 101 milliarder kroner, skriver ESA i en pressemelding. Ordningens årlige budsjett er for 2021 anslått til 3,65 milliarder kroner.

Likebehandling

Kompensasjonsordningen ble notifisert til ESA av norske myndigheter 19. august, og er blitt godkjent under de reviderte ETS-retningslinjene, som omfatter handel med kvoter for klimagassutslipp, og som trådte i kraft 1. januar 2021.

En ny bestemmelse i retningslinjene krever at støtte skal gis på samme prinsipielle forutsetning til alle konkurrenter i samme sektor dersom de er i en lignende situasjon.

Regjeringen ønsket opprinnelig å holde virksomheter med strømforbruk lavere enn 10 GWh per år utenom, samt bedrifter som produserer fornybar strøm i egeneide kraftverk eller som hadde langsiktige kraftkontrakter inngått før 2005. Disse unntakene gjaldt i den gamle ordningen, men ESA satte ned foten for unntakene, noe som vil gjøre ordningen dyrere enn først beregnet.