«Anslag fra NVE viser at landbasert vindkraft er blitt den mest kostnadseffektive kraft­teknologien. Forventninger om stadig fallende kostnadsnivå og vedvarende høye kraftpriser, innebærer at det er riktig å innføre grunnrenteskatt på landbasert vindkraft», skriver regjeringen.

Den nye grunnrenteskatten på landbasert vindkraft anslås å gi om lag 2,5 milliarder kroner i skatteinntekter. Regjeringen tar sikte på at halvparten av skatte­inntektene skal gå til kommunesektoren.

Kontatstrømskatt

Grunnrenteskatten utformes som en kontantstrømskatt. Det innebærer at inntekter og investeringer skattlegges løpende i det året de innvinnes/pådras.

Inntekter fra kraftproduksjonen fastsettes som hovedregel på grunnlag av spotmarkedspriser. I forslaget legges det likevel opp til et unntak for kraftproduksjon som selges gjennom eksisterende kraftavtaler med fastpris inngått før 28. september 2022. I dette tilfellet verdsettes kraft­produk­sjonen til kontraktspris. Det vil også vurderes unntak for kraft knyttet til nærmere spesifiserte fastprisavtaler (tilsvarende det foreslåtte kontraktsunntaket for fastprisavtaler i grunnrenteskatten for vannkraft).

Inntekter fra salg av opprinnelsesgarantier og elsertifikater inkluderes i grunnrenteskattegrunnlaget.

51,3 prosent formelt

Driftsmidler som er ervervet før grunnrenteskatten innføres, kan fradragsføres gjennom ordinære avskrivninger på gjenstående skattemessige verdier.

Negativ beregnet grunnrenteinntekt kan fremføres med rente og kommer til fradrag i positiv beregnet grunnrenteinntekt senere år.

Selskapsskatten beregnes før grunnrenteskatt, og grunnrenterelatert selskapsskatt kommer til fradrag i grunnlaget for grunnrenteskatten (tilsvarende som for petroleums- og vannkraft­næringen). En effektiv grunnrenteskattesats på 40 prosent innebærer dermed at den formelle grunnrenteskattesatsen settes til 51,3 prosent.

Regjeringen foreslår at grunnrenteskatteplikten skal gjelde for landbaserte vindkraftanlegg som er konsesjonspliktige etter energiloven. Det vil si anlegg som har mer enn 5 turbiner eller en samlet installert effekt på 1 megawatt (MW) eller mer.

Regjeringen anslår at inntekten fra grunnrenteskatt på landbasert vindkraft til om lag 2,5 milliarder kroner for 2023.

Halvparten til kommunene

Samlet anslås kommunesektorens inntekter for inntektsåret 2023 til i underkant av 1,3 milliarder kroner, tilsvarende 50 prosent av de anslåtte grunnrenteskatteinntektene. Inntektene bokføres i 2024.

  • Produksjonsavgiften, som fordeles til vertskommunene uten videre fordeling, økes fra 1 til 2 øre/kWh og gjøres fradragsberettiget i fastsatt grunnrenteskatt. Med en sats på 2 øre/kWh, anslås produksjonsavgiften å gi vertskommunene om lag 334 millioner kroner i påløpte inntekter i 2023.
  • En ny naturressursskatt som skal inngå i inntektsutjevningssystemet, innføres. Naturressursskatten foreslås satt til 1,3 øre/kWh, der 1,1 øre går til kommunene og 0,2 øre går til fylkeskommunene, og anslås å gi kommunesektoren om lag 217 millioner kroner i påløpte inntekter i 2023. Naturressursskatten gjøres fradragsberettiget i fastsatt grunnrenteskatt.
  • En ekstrabevilgning som fordeles etter nøklene i rammetilskuddet til kommunene sikrer at kommune­sektoren får den fastsatte andelen av det offentliges inntekter fra grunnrenteskatten. For inntektsåret 2023 anslås det at ekstrabevilgningen vil utgjøre drøyt 700 millioner kroner.

Produksjonsavgiften og naturressursskatten sørger for stabile inntekter, selv i år med lav grunnrente. Samtidig gjør ekstrabevilgningen at kommunesektoren tar del i oppsiden i år med høy grunnrente.

Kun nye anlegg

Norsk vindkraftforening (Norwea) er positivt innstilt til at vindkraftnæringen skal bidra mer til fellesskapet, men er samtidig opptatt av ordningene innrettes slik at de skiller mellom vindparker med høy og lav lønnsomhet.

– Økt produksjonsavgift er bra, men økningen må begrenses til kun å gjelde nye anlegg. I tillegg er vi opptatt av at inntektene fra både produksjonsavgiften og naturressursskatten går uavkortet til vertskommunene, sier kommunikasjonsansansvarlig i Norwea, Robert Kippe, i en pressemelding.

Lange kontrakter

Norwea er kritiske til at det i grunnrente-forslaget ikke gis fradrag for investeringskostnader ut over gjenstående skattemessige verdier.

– Mange eksisterende vindparker har hatt høye investeringskostnader og selger kraften på lange kontrakter til moderate priser. Disse parkene høster ikke grunnrente, og bør derfor ikke beskattes som om de gjør det, sier Kippe.

– Brudd på forutsetningene

Energi Norge kommer med lignende kritikk av forslaget.

– Forslaget legger opp til at eksisterende vindkraftverk ikke får fradrag for investeringskostnader ut over gjenstående skattemessige verdier. Dette forslaget vil bli dramatisk for en del eksisterende vindkraftverk. Det er et brudd på forutsetningene for at en kontantstrømskatt skal virke investeringsnøytral, sier direktør for fornybar energi i Energi Norge, Eivind Heløe, i en melding.

heløe
Eivind Heløe, direktør i Energi Norge. Foto: Øystein Andreas Bjerke/Energi Norge

Mange av dagens vindkraftverk har hatt høye investeringskostnader, og selger strømmen sin på lange kontrakter til moderate priser. Disse realiserer ikke grunnrente, og en samtidig dobling av produksjonsavgiften vil ifølge Heløe få dramatiske utslag. «Energi Norge mener eksisterende vindkraftverk må unntas fra doblingen i produksjonsavgiften», skriver selskapet.

Bekymret for investorenes tillit

Energi Norge er også bekymret for at regjeringens grep vil svekke investeringene i ny fornybar energi.

– Fornybarnæringens økonomiske muskler svekkes kraftig med disse grepene, og det kan føre til at investorer frykter tilsvarende skjerpelser i fremtiden. Det vil være svært negativt for investeringer til lands og til havs, sier Heløe.

Flere av forslagene er utformet slik at en stor del av inntektene fordeles ut over hele kommunesektoren, og ikke til vertskommunene.

– Skatteskjerpelsene bør i høyest mulig grad gi høyere inntekter til kommunene med de faktiske inngrepene, sier Heløe.