Tørreste året på 21 år

Månedsskiftet august til september markerer slutten på det hydrologiske året. Meteorologisk institutt og Norges vassdrags- og energidirektorat har i den anledning sett på været og vanntilsiget de siste 12 månedene.

To av de fem hydrologiske regionene legger bak seg et tørt år. Det gjelder Sørlandet med Agder fylke og Østlandet som omfatter Viken, Oslo, Innlandet samt Vestfold og Telemark. Disse områdene sammenfaller i all hovedsak med prisområde NO1 og NO2.

– Begge regionene utpeker seg som tørre, og begge legger bak seg det 21. tørreste hydrologiske året som er observert i en serie på 121 år, sier Hans Olav Hygen, klimaforsker ved Meteorologisk institutt, i en pressemelding.

Sjeldent tørt

Målingene av nedbørsmengder går tilbake til 1901-1902.

– Det er bare to tidligere år vi har observert mindre nedbør de siste 30 årene. Det var i 2003 og 1996 på Sørlandet, og 1996 og 1991 på Østlandet, sier Hygen.

I resten av landet har det hydrologiske året vært vått, og særlig i Nord-Norge og Midt-Norge. Sistnevnte fikk den høyeste registrerte nedbørsmengden.

Må regne mye

I de sørlige prisområdene NO1, NO2 og NO5 regner det normalt 360 millimeter i september og oktober.

– Ved utgangen av uke 35 hadde Sør-Norge et nedbørunderskudd på 320 millimeter. For å ta igjen for det tørre året må det regne cirka dobbelt så mye som vanlig frem til snøen legger seg, sier Hisdal.

Til sammenligning er gjennomsnittlig årsnedbør i Oslo 840 millimeter og 2500 millimeter i Bergen.

– Hvis regnet skal bidra til en median fyllingsgrad i vannmagasinene i NO1, NO2 og NO5 er det avgjørende at det faller i fjellområdene med vannmagasin. Men det er ikke slik at magasinene trenger å være på medianen, våre analyser viser at vi vil ha nok strøm gjennom vinteren, sier Hisdal.