Vil endre strømstøtten

Stortinget hadde hasteinnkalt til strømdebatt mandag, men de store nyhetene uteble.

Mest spesielt var det at Listhaug ba folk slutte å si at Putin har skylden for de høye strømprisene, og at Rødt ikke nevnte Russlands angrepskrig som årsak til prisoppgangen, men isteden benyttet anledningen til å kritisere kraftmarkedet.

Opposisjonspartiene klarte imidlertid ikke å samle seg om noe hastevedtak, og de mange innkomne forslagene skal derfor behandles på vanlig måte i komiteene.

Høyt forbruk belønnes

Av de mindre ekstreme og mer realistiske innspillene fra sentrum av partilandskapet, er forslaget fra Lan Marie Berg i MDG verdt å merke seg. Hun var kritisk til innretningen på regjeringens støtteordning til husholdningene.

– Regjeringen var raskt ute med å legge fram dagens strømstøtteordning. Det var riktig og viktig, men en ordning der størrelsen på utbetalingen er basert på størrelsen på forbruket, har grunnleggende problemer. For det første er det usosialt at høyt forbruk belønnes, og for det andre blir insentivene til energisparing svekket, sa Berg.

– Bommet grundig på sosial profil

Hun mener SSBs ferske evaluering av strømstøtteordningen bekrefter at den er urettferdig.

– Husholdningene med høyest inntekt fikk over dobbelt så mye i strømstøtte som de med lavest inntekt sist vinter. Jeg er overrasket over at en regjering på venstresiden har bommet så grundig på den sosiale profilen i et tiltak som koster fellesskapet så mye. De Grønne fremmer derfor forslag om en modell som skal bidra til å hjelpe folk med å betale strømregningen uten at staten betaler mest til dem med høyest forbruk, og uten å redusere folks insentiv til strømsparing. Det kan vi få til ved at statens inntekter fra høye strømpriser deles flatt ut igjen til alle innbyggere, sa Berg.

– Strømstøtte løser ikke energikrisen

MDGs modell tar hensyn til at husstander med flere medlemmer trenger mer plass og mer strøm til klesvask, oppvask og dusjing. Men det bør ifølge partiet vurderes om husstander med kun ett medlem bør kompenseres noe, fordi ordningen kan slå skjevt ut for enslige. Ordningen må selvfølgelig også ta høyde for at prisene er ulike i ulike prisregioner. Hun påpekte at lignende forslag har høstet støtte hos flere økonomer de siste månedene.

MDG la også fram et forslag om en krisepakke for energisparing og solenergi.

– For det var ikke koronakrisepakkene som løste koronakrisen, men vaksinene, og det er ikke strømstøtten som kommer til å løse energikrisen, men energisparing, solenergi, varmepumper og havvind, sa Berg

Etterlyser enøk-støtte

Hun reagerte på at regjeringen ikke har innført flere tiltak for å spare strøm.

– Vi hadde trengt en slik krisepakke i fjor høst, men inntil august i år var det bare innført ett nytt energisparetiltak, med ramme på 100 millioner kroner, i tillegg til noen små endringer i Enovas eksisterende ordninger. Vi snakker om et gapende hull i regjeringens krisehåndtering. Fraværet av satsing på energisparing svekker energisikkerheten og forsinker viktige investeringer som kunne ha hjulpet familier og bedrifter gjennom vinteren og gitt permanent lavere strømregning for alle, sa Berg.

Signaler fra energiministeren tyder imidlertid på at det vil komme mer av dette når statsbudsjettet for neste år legges fram.

SV vil også endre støtten

SV har de samme innvendingene, og argumenterte også for å endre strømstøtteordningen.

– Vi vil ha en langt bedre og mer solidarisk strømstøtte til husholdningene. Den kan gjøres bedre, særlig for dem som har dårlig råd og det laveste strømforbruket. Derfor foreslår SV en kraftig forbedring av støtten til basisforbruket. Det vil gi mange av dem som har dårlig råd og lavt forbruk, en betydelig bedre støtte. I tillegg vil en trinnvis støtte oppmuntre oss alle til å spare på strømmen, sa SVs Lars Haltbrekken.

Han ville også ha mer sosialt rettferdige støtteordninger for enøktiltak, slik at tiltakene ikke bare kan settes i verk av folk med god råd.