Vannforvaltningsplanene kan gi tap på 1,7 TWh

Utvidet med kommentar fra Energi Norge. 

I dag lanserte klima- og miljøminister Espen Barth Eide de endelig godkjente vannforvaltningsplanene for 2022-2027.

Sammenliknet med godkjenningen i 2016 er en rekke nye elvestrekninger nå godkjent med et høyere miljømål.

Det er nå lagt opp til at det skal gjennomføres miljøforbedrende tiltak som kan gi krafttap, som slipp av minstevann, i 144 elvestrekninger. Samlet krafttap anslås til å bli mellom 850 og 1740 GWh, går det fram av rapportene.

– Kraftig grep

– Det er et ganske kraftig grep, og svært viktig for ørreten, for villaksen, for fiskerne, naturelskere, for de som liker vannressurser i sin opprinnelige forstand, og viktig også for mange andre arter og naturverdier som ikke kan snakke for seg selv, men som vi ikke har råd til å miste, sa klima- og miljøminister Espen Barth Eida da han la fram planene på en konferanse i Oslo mandag.

– Det er et begrenset tap av kraft mot en betydelig forbedring av naturtilstanden. Uten at det er noen stor fordel å skryte av, så er det slik at klimakrisen i seg selv kommer til å føre til betydelig mer tilsig av vann enn det som blir borte, sa Eide.

Køle på

– Vi snakker her om vannkraft som ble bygget ut på 1950 og 1960-tallet, på en tid hvor man la ganske liten vekt på dette aspektet ved vannkraft. Det ble sett på som en viktig del av nasjonsbyggingen, det gjaldt å køle på, det gjaldt å få mye kraft, og de kravene som ble stilt til minstevannføring og andre regulatoriske grep var mye svakere på 1950- og 1960-tallet enn det har vært senere.

Så når vi kommer til revisjon av mer moderne anlegg, vil det bli mindre inngripende fordi man tenke på det tidlig mer enn man gjorde i de gamle kraftverkene, sa Eide.

Vannforvaltningsplanene vil ifølge regjeringen bidra til at Norge i større grad når vannmiljømålene frem mot 2027, og videre frem mot 2033. Fra dagens situasjon der 75 prosent av naturlige norske elver, innsjøer og kystvann har god miljøtilstand, vil 85 prosent ha god miljøtilstand etter gjennomføring av de nye planene.

Vil bruke nyeste kunnskap

Bransjeorganisasjonen Energi Norge vil ikke ha noen formening om hvor stort det reelle krafttapet til slutt vil bli.

– Energi Norge har ikke noe grunnlag for å gjette hvor stort det samlede krafttapet vil bli, men ser fra OEDs vedtak i gjennomførte vilkårsrevisjoner at produksjonstapet varierer fra konsesjon til konsesjon og er basert på konkrete vurderinger. Det er viktig at det også i framtiden fattes vedtak i det enkelte vassdrag basert på detaljert kunnskap og konkrete vurderinger. Ved at nyeste kunnskap om fysiske tiltak blir kombinert med økt vannslipp mener vi at produksjonstapet kan begrenses, skriver næringspolitisk rådgiver i Energi Norge, Vegard Pettersen, i en epost til Energiteknikk.

– Hva tror dere planene har å si for effektsituasjonen? Kan det bli vanskeligere å få balansekraft som følge lav dette?

– Energi Norge og kraftselskapene har i arbeidet med vannforvaltningsplanene etterlyst vurdering av tiltaksforslagenes betydning for effektsituasjonen og vi er bekymret for vannplanenes betydning for de berørte kraftverkenes mulighet til å levere balansekraft, svarer Pettersen.