Tre nøkkelfaktorer for morgendagens kraftsituasjon i nord

Kronikk av Semming Semmingsen, konsernsjef i Troms Kraft

Statnett startet året med en tydelig advarsel til regjeringen om å ta kraftsituasjonen på alvor. Vi stemmer i og mener det er tre punkt som blir avgjørende for Nord-Norge fremover; bedre overføringskapasitet, mer fornybar kraftproduksjon og forutsigbare rammevilkår.

I brevet til regjeringen advarer Statnett om at det snart kan bli knapphet på både energi og effekt. Med utgangspunkt i at etterspørselen etter strøm øker, ser Statnett ikke for seg at det vil være mulig å til enhver tid levere nok kraft. Det gjelder særlig NO1, NO3 og den nordligste delen av NO4, skriver Statnett. Sistnevnte prisområde, NO4, er oss i Troms og Finnmark.

Som et regionalt offentlig eid kraftselskap, med et samfunnsoppdrag om sikker kraftforsyning og bidra til grønn omstilling, så applauderer vi tydeligheten til Statnett og ser alvorlig på situasjonen. Det er tre punkt som blir avgjørende for omstilling og videre vekst i Nord-Norge;

1. Vi må få bedre overføringskapasitet nord-sør, og internt i Nord-Norge. Kraftsituasjonen i Nord-Norge, med kraftpris på 25 øre, vs. Sør-Norge, med kraftpris på ca. 2 kroner er ikke en normalsituasjon og vil ikke vare. I nord har vi vært heldige og hatt våtår, i sør har de hatt historisk tørke. Den situasjonen kan fort snu – og da blir det like vanskelig å få kraft inn til Nord-Norge som det er å få kraft ut i dag. Det er på ingen måte en heldig situasjon for oss her nord.

Dårlig overføringskapasitet nord-sør førte til at vi i fjor sommer sendte ca. 2 TWh elektrisk kraft rett «på havet». Det tilsvarte en markedsverdi estimert til 5-7 milliarder kroner om den kraften hadde blitt sendt sørover. Samtidig sendte vi 2,4 TWh til Nord-Sverige, som de igjen sendte inn til Sør-Norge til en høyere pris. Det førte til at Sverige og Svenska Kraftnet på denne kraftflyten anslås å ha tjent 2-3 milliarder kroner. Dette oppstår som følge av flaskehalsinntekter, som er de inntektene som oppstår når kraft overføres mellom områder med forskjellig kraftpris.

I en fersk delrapport kalt Forbruksutvikling i Norge 2022-2050, sier Statnett at de forventer en kraftig vekst i det norske kraftforbruket. Spørsmålet er bare hvor høy veksten blir. I beregningene til Statnett anslår de en forbruksvekst på nesten 60% fra i dag til 2050, og det er ifølge Statnett sitt basisscenario. Resultatene fra en analyse gjort av Sintef høsten 2022 peker også på et presserende behov etter mer nett og mer kraft. Ifølge Sintef sitt basisscenario vil vi i 2030 ha lik pris i Nord-Norge og Sør-Norge, slår høyscenarioet inn så vil vi få høyere pris i nord enn i sør.

Vi kan ikke sitte på vår egen øy helt alene og tro at det er det beste for samfunn og næringsliv i nord. Alt det fører med seg er dårligere forsyningssikkerhet, høye strømpriser, minimalt med utvikling og svært begrenset evne til omstilling. Det haster å få på plass bedre infrastruktur, også nord-sør.

2. Vi må bygge ut vindkraft på land, og åpne Nord-Norge for havvind. Kraftbehovet øker, men det er lite ny produksjon i sikte. Optimalisering av vannkraft er alltid på dagsorden, men det er ikke nok. Vi må få opp kraftproduksjonen, og da er det vindkraft på land som er alternativet som kan sikre oss det nødvendige overskuddet vi trenger for forsyningssikkerhet, utvikling, omstilling og som gir lavest strømpris til folk og næringsliv i nord.

På lengre sikt bør også Nord-Norge ta del i den nasjonale satsingen på vindkraft til havs. Havvind er på den politiske dagsorden, og vil være en viktig bidragsyter i fremtidens kraftsystem. Vi må sørge for at det også gjelder for Nord-Norge. De kommende årene vil staten subsidiere store beløp til havvindprosjekter, da må vi passe oss for at havvind ikke blir en satsing kun i sør. En regional satsing på havvind vil være en mulighet for Troms og Finnmark til å ta del i den energiproduksjonen som til slutt vil erstatte petroleumsnæringen i Norge. Det vil for alvor sette Troms og Finnmark på kartet for det grønne skiftet.

3. Vi trenger politiske rammevilkår som fremmer grønn omstilling. Innføringen av grunnrenteskatt på vindkraft og økningen i grunnrenteskatt på vannkraft medfører over tid en overføring av estimerte verdier på 850 millioner kroner fra Troms Kraft sine eiere, Tromsø kommune og Troms Holding (Troms og Finnmark fylkeskommune, og alle kommunene i Troms), til staten.

Virksomheter som utnytter fellesskapets ressurser og som har særlig høy fortjeneste av bruken, bør betale grunnrente. Det er vi helt enige i. Det har vi gjort på vannkraften i mange år allerede. Der er imidlertid viktig at skattesystemene for innhenting av denne grunnrenten, ikke negativt påvirker andre mål vi og samfunnet har. I denne sammenheng, særlig behovet for ny fornybar kraft.

Forslaget om 40% grunnrenteskatt på vindkraft på land baserer seg på superprofitt. Det har aldri vært snakk om superprofitt på vindkraft i Nord-Norge, og dermed er det heller ikke grunnlag for grunnrente. Skal man innføre grunnrente på vindkraft i hele landet, så bør den, på linje med vannkraften og oljen, innrettes slik at det er en ren investeringsnøytral kontantstrømskatt. På den måten vil staten i investeringsfasen gå inn med et «eierinnskudd», og i driftsfasen få ut grunnrenteskatten som «utbytte» basert på den løpende inntjeningen.

Forslaget i statsbudsjettet legger opp til en modell uten utbetaling av negativ grunnrenteskatt. Det innebærer en betydelig større risiko for utbyggere, samtidig som det vil sette solide kjepper i hjulene for ny fornybar kraftproduksjon. Det er verken vi i nord eller storsamfunnet tjent med.