Mener Kvænangen er best egnet for vindkraft i Nord-Troms

Troms Kraft og Ymber leverte i dag konklusjonene for mulighetsstudien i Nord-Troms. Av de fire kommunene er Kvænangen ifølge studien best egnet for vindkraft.

– Det utpekte området i Kvænangen gir mest kraft til samfunnet, og krever samtidig minst arealbruk, sier konsernsjef Semming Semmingsen i Troms Kraft og administrerende direktør Erling S. Martinsen i Ymber i en pressemelding.

Bakgrunnen for mulighetsstudien er mangelen på fornybar kraft til omstilling av næringslivet i Troms og Finnmark. Området som er pekt ut som et mulig område for vindkraft ligger i fjellområdet ved Olmmairassa i Kvænangsbotn. Arealet for kraftproduksjon er 13 kvadratkilometer og kan gi nær 1 TWh per år.

Kvænangen Kraftverk har vannkraftproduksjon i området og det er allerede anlagt vei fra Kvænangsbotn opp på fjellet.

Reindrifta er mot utbygging

Abborassa reinbeitedistrikt benytter det aktuelle området til reindrift. De tre reinbeitedistriktene som har sommerbeite i Kvænangsbotn, har alle deltatt i mulighetsstudien. De er alle mot utbygging av vindkraft i Kvænangen. Nå ber Troms Kraft og Ymber kommunestyret i Kvænangen om tillatelse til å utrede konsekvensene av vindkraftproduksjon for reinbeitedistriktene og innbyggerne i kommunen.

– Vi ønsker å utrede konsekvensene av en utbygging i Kvænangen. Det er et arbeid som kan ta 4-5 år. Når dette er gjort, er det opp til kommunestyret å bestemme om de ønsker å åpne for en utbygging, sier Semmingsen og Martinsen i meldingen.

– Vi erkjenner at reindriftsnæringen ikke ønsker en slik etablering, men vi har en klar ambisjon om at vi gjennom arbeidet med konsekvensutredningen kommer til enighet med reinbeitedistriktene om en akseptabel løsning.

Vil tilby makspris og medeierskap

1 TWh vindkraft vil ifølge meldingen gi om lag 48 millioner kroner årlig i kommunale inntekter fra produksjonsavgift og eiendomsskatt, avhengig av endelig investeringskostnad for vindkraftverket. I tillegg kommer kompensasjon til reinbeitedistrikt og grunneier.

– I tillegg til eiendomsskatten og produksjonsavgiften vil vi tilby makspris på strøm til innbyggere og næringsliv, og nye ordninger som bedre ivaretar den økonomiske bærekraften til reindrifta. Vi ser blant annet på mulighetene for å få kommunene, reinbeitedistrikt og grunneier med som medeier i vindkraftselskapet. Dette vil vi avtale med partene gjennom konsesjonsprosessen, sier Semmingsen og Martinsen i meldingen.

Mindre område

I tillegg til Kvænangen ønsker Troms Kraft og Ymber å fremme søknad om konsesjonsprosess for et mindre område sør for E8 i Storfjord.

– Stuorraoavi-høyden i Storfjord har mange av de samme kvalitetene som området i Kvænangen, men er betydelig mindre. Også i dette området er det allerede vannkraftproduksjon og eksisterende vei. Det reduserer inngrepene i naturen, sier Semmingsen og Martinsen.

Det aktuelle området i Storfjord er 5,6 kvadratkilometer. Området benyttes av Helligskogen reinbeitedistrikt.

Fare for ising

Gjennom mulighetsstudien er det pekt på ytterligere tre områder som kan være aktuelle for vindkraftproduksjon i Storfjord, Kåfjord og Nordreisa. To av områdene ligger i et høyereliggende område på grensa mellom Storfjord og Kåfjord, mens det siste området ligger på fjellet øst for Reisadalen i Nordreisa.

I disse områdene viser de teoretiske beregningene at det kan være større fare for ising.

– Vi vil derfor søke kommunene om å få gjennomføre fysiske målinger av vind og ising, før vi eventuelt fremmer en søknad om å starte konsesjonsprosess. De fysiske målingene bør gjennomføres over 2-3 år før en kan avgjøre om forholdene ligger til rette, sier Semmingsen og Martinsen.