Tror flytende havvind blir lønnsomt om 10-15 år

– Tror du flytende havvind kan bli lønnsomt i havet utenfor Norge?

– Ja, jeg tror det er et stort potensial for å få de kostnadene ned. Men i dag er vi jo langt unna, sier Statkrafts konsernsjef Christian Rynning-Tønnesen i et intervju med Energiteknikk.

– Hvor lang tid kan det ta og hvor langt ned kan det komme?

– Jeg tror det vil ta ti-femten år, fordi her må det bygges ulike konsepter, og så må man forbedre, også må neste konsept bygges. Så det må flere teknologigenerasjoner til.

10-15 år er raskt

– Mener du at om ti femten år bør prisen på flytende havvind bli så lav at det vil være konkurransedyktig å selge den havvinden til industri her og at de kan bruke den uten at noen må subsidiere det?

– Ja, jeg tror det vil kunne være mulig å få utbygginger som er konkurransedyktig på pris i Norge i det tidsperspektivet mot vanlige markedspriser. Det er selvfølgelig avhengig av mange ting, for eksempel hva CO2-prisen vil være i Europa, og hva kraftprisnivået vil være. Men flytende havvind er jo fornybart, så det vil være null CO2-kostnad, og får vi et effektivt design og kan begynne å lage hudrevis av like konstruksjoner, bør det kunne være konkurransedyktig i det norske kraftsystemet.

– Hvor mange øre per kiilowattime tror du strømprisen vil være om 10-15 år?

– Jeg tør ikke si en helt eksakt pris. Vi driver og kalkulerer på dette, og dette er blant annet noe av tingene man skal ha som kriterium i budrunden på Utsira Nord, slik at det er litt konkurranse mellom de ulike konseptene om hvor lav man tror kostnaden kan bli. Men jeg tror dette kan falle raskt i pris. I industriell sammenheng er ti-femten år raskt. Teknologien har potensial til det med gigantiske møller på enkle flytende konstruksjoner og standard design produsert i stort antall, sier Statkraft-sjefen.

Litt bedre vind gir mye mer strøm

– Hvis det tar ti-femten år, er det vel ikke så lurt å bygge enormt mye i begynnelsen, da burde man kanskje bygge litt og litt, for å ikke bruke for mye penger til å få teknologien utviklet?

– Jeg tror det som planlegges på Utsira Nord er ganske fornuftig. Man får flere aktører inn, så det ikke bare er én, og kommer i gang, og 500 MW per prosjekt kan være ganske passe. Men det tar en del år før det blir kommersielt lønnsomt. Og så vil det sikkert bli lønnsomt i andre land før det blir lønnsomt i Norge, ved at kraftprisene vil være høyere andre steder. Så her kan vi utvikle teknologi som vi vil kunne selge rundt om i verden.

– Har Norge egentlig så gode havvind-ressurser som det hevdes? Det er jo ganske dypt mange steder for bunnfast, og kostnaden for flytende er usikker. Er det da lurt å satse så mye på havvind som mange vil at vi skal gjøre?

– Vi har veldig gode vindressurser. Og så er det riktig at vi har begrensede områder med grunt vann. Men vi har da noen, i sør, og de bør vi utnytte best mulig. For flytende er det verken verre eller bedre enn i andre land. Men vindressursene i Norge er veldig gode. Og det er ekstremt viktig. Hvis du dobler vindhastigheten, åttedobler du kraftproduksjonen. Det er i tredje potens. Så litt bedre vind gir vesentlig mer strøm.

Varig fortrinn

– Så du mener det er grunnlag for å ha lavere kraftpris på Norge på sikt, og at derfor bør fremdeles forsøke å ha lav kraftpris som konkurransefortrinn?

– Jeg mener at Norge bør kunne ha et varig fortrinn på rimeligere kraft enn resten av Europa. Grunnen er at vi allerede har et veldig bra vannkraftsystem, og at det kan forsterkes ytterligere med mer effektutbygginger og flere megawatt, og så kan vi kombinere det med storstilt vindkraftutbygging. Hovedkonseptet til Norge, for å forsyne oss selv med mer vindkraft, bør være store utbygginger i sørlige deler av Nordsjøen, som både henger sammen med Norge og med utlandet. Med riktig teknisk design vil de pumpe netto kraft inn i Norge.

– Bør ikke Norge heller satse på å bygge på land? Da får man jo litt kjappere på plass vindkraft, som industrien trenger.

– For å få raskt mer og rimelig kraft, er det vindkraft på land som må til nå. Men det er jo begrenset hvor mange prosjekter man vil få aksept for over tid. Så jeg mener det er riktig å parallelt med det utvikle flytende og få de kostnadene ned også. Og det er noe Norge bør kunne ta en ledende posisjon på.

Tror ikke på kjernekraft i Norge

– Er det realistisk å bygge kjernekraft i Norge, eller bør den debatten kanskje avsluttes, så man får oppmerksomheten over på ting som kanskje er mer realistiske.

– Verden trenger kjernekraft også, for å bekjempe klimaendringene og for å gi nok energi til land som ikke har de ressursene Norge har. Men for oss, som har det sterkeste vannkraftsystemet i Europa og enorme vindkraftressuser rett utenfor stuedøra, mener jeg vi bør satse på fornybar energi.  Det vil både være rimeligere for oss, og vi gjør oss ikke avhengig av å importere uran fra utlandet, og vi får ikke et avfallsproblem, og vi får ikke et sikkerhetsproblem. Så både kostnad og sikkerhet, urantilgang tilsier at vi bør gå for fornybart, sier Christian Rynning-Tønnesen.