Fjernvarmeaktører etterlyser teknologinøytralt regelverk
Hevder utbyggere straffes økonomisk for å velge bærekraftige, kollektive varme- og kjøleløsninger, og at de kan tvinges til å bruke unødvendige varmepumper.
Øyvind Zambrano Lie
«Energimerkeordningen for bygg må utformes slik at den ikke er i disfavør av utnyttelse av overskuddsvarme og utbredelsen av fjernvarme», skrev Energikommisjonen i sin anbefaling.
«Slik definisjonen for nesten nullenergibygg og primærenergifaktoren nå er utformet, resulterer det i en disfavør. Vi ber departementet korrigere regelverket for å oppnå teknologinøytralitet», skriver Kvitebjørn Varme, Bodø Energi Varme og Arva i et felles brev til Olje- og energidepartementet (OED) og Kommunal- og distriksdepartementet (KDD), som Energiteknikk har sett.
Taksonomi
Bakgrunnen for henvendelsen er at EUs taksonomi gir føringer for finansiering av byggeprosjekter gjennom definisjonen av hva som kan kalles bærekraftig og dermed oppnå gunstige finansieringsordninger og «grønne lån».
Taksonomien legger til grunn nasjonalt utformede definisjoner for nesten nullenergibygg og fastsettelse av primærenergifaktorer og vektingsfaktorer for energi.
For å tilfredsstille kriterier for bærekraftige bygg, må nybygg ha 10 prosent lavere bruk av primærenergi enn den nasjonale definisjonen på nesten nullenergibygg, og et rehabiliteringsprosjekt må redusere primærenergibruken med 30 prosent for å få tilsvarende godkjenning.
Problematisk
31. januar offentliggjorde KDD den norske definisjonen av nesten nullenergibygg. Den bygger på energireglene i byggteknisk forskrift (TEK). Samtidig kunngjorde OED at primærenergifaktorene for alle fornybare energivarer levert til et bygg i Norge, skal settes lik, til 1,0.
«Reglene gir en uheldig virkning for bruk av termisk energi fra kollektive varme- og kjøleløsninger, en utnyttelse samfunnet og energisystemet etterspør. Elektrisk strøm er høyverdig energi og har flere anvendelsesområder enn lavverdig, termisk energi. Til gjengjeld er termisk energi tilgjengelig i store mengder og utnyttelse av denne kan frigjøre strøm til andre formål. At disse energibærerne sidestilles med primærenergifaktor 1,0, er problematisk, og legger ikke til rette for økt bruk av termisk energi», skriver selskapene i det felles brevet.
«Siden målepunktet for energiberegningene i byggregelverket er levert energi til hvert bygg, vil elektrisk oppvarming med en varmepumpe innenfor bygningens systemgrense komme svært godt ut, da de tar inn elektrisk kraft og produserer varme innenfor systemgrensen», påpekes det videre.
Unødvendig varmepumpe
Fjernvarme og nærvarme vil derimot ikke få den gunstige effekten som kombinasjonen av levert elektrisitet og bygningsintern varmepumpe vil oppnå.
«Regelverket er dermed ikke teknologinøytralt. Resultatet er at bygg som benytter fjernvarme- og kjøling må hente inn den nødvendige energibesparelsen taksonomien krever i andre bygningselementer», skriver selskapene.
Tafjord Kraft har sendt et omtrent likelydende brev til de to samme departementene, og påpekt at et alternativ er at utbygger setter inn en «unødvendig» varmepumpe i tillegg til fjernvarmen for å på den måten kunne regne seg inn under energikravene.
«Utbygger straffes altså økonomisk for å velge bærekraftige, kollekvite varme- og kjøleløsninger», heter det i brevet.
Reduserer effekt-toppene
Samtidig er det et uttalt mål fra Energikommisjonen at bygningsmassen i større grad skal utnytte termisk energi til oppvarming og kjøling
«Dette frigjør strøm til annen elektrifisering, reduserer effekttoppene i kraftnettet på kalde vinterdager og gir dermed fleksibilitet og bedre utnyttelse av eksisterende kraftnett», skriver Tafjord Kraft.
Eidsiva har også sendt inn et omtrent likelydende brev.
Energiteknikk ba fredag Olje- og energidepartementet om å kommentere saken, men vi har så langt ikke fått svar.
