For få studieplasser kan gi kompetanse-underskudd

I desember i 2022 kunngjorde myndighetene at havvindnæringen blir en del av regjeringens eksportsatsinger i eksportreformen «Hele Norge eksporterer». I den forbindelse ble det satt ambisjoner om at den norske leverandørnæringen skal ta 10 prosent av det globale havvindmarkedet innen 2030, noe som er estimert til å innebære en omsetning på om lag 85 milliarder kroner i året.

For å nå målet og sikre en videre vekst i havvindnæringen, er tilgang på relevant og kompetent arbeidskraft essensielt.

En rapport som Menon Economics har laget på oppdrag for Norwegian Offshore Wind og Tekna, og som lanseres torsdag, anslår at det i 2030 vil være et behov for nærmere 16.000 sysselsatte i næringen, mens det i 2035 vil være et behov for nærmere 25.000 sysselsatte.

De forventer økt behov for sysselsatte innen samtlige utdanningsnivåer, men det er særlig på masternivå, bachelornivå og høyere yrkesfaglig nivå at skoen trykker.

Trenger ingeniører

I perioden fra i dag og frem til 2035 er det en forventning om at antall sysselsatte med en mastergrad, bachelorgrad og høyere yrkesfaglig utdanning vil øke med henholdsvis 6600, 5700 og 4000 årsverk.

Innenfor høyere utdanning fra universitet og høyskole uttrykkes det et særlig behov for ingeniørkompetanse. Mekanikk og energi- og offshoreteknologi er de ingeniørretningene flest aktører etterspør.

Fra høyere yrkesfaglig utdanning behovet størst for sysselsatte med bakgrunn fra teknologi- og industrifag, samt elektro- og datateknologi. Det samme gjelder for fagarbeidere og lærlinger.

For få studieplasser

Ifølge analysen er utdanningstilbudet er relevant sett opp mot havvindaktørenes kompetansebehov. Dette gjelder både generiske utdanningsretninger som ingeniør, teknologi, økonomi og informasjons- og datateknologi, samt utdanningsretninger spesifikt rettet mot havvindnæringen.

«Det vi imidlertid finner er at det vil bli et betydelig gap, det vil si et underskudd på relevant kompetanse, som følge av for få studieplasser», understrekes det i rapporten.

For ingeniør- og teknologiske fag vil det ifølge studien potensielt være et behov for å øke antall studieplasser med 380 plasser årlig i perioden 2024 til og med 2028. Det betyr at det i 2028 vil være et behov for omkring 1.900 flere studieplasser sammenlignet med dagens tilbud.

Til sammenligning har antall studieplasser på de respektive fagene i snitt økt med 77 plasser årlig i perioden 2012 til 2022.

Flere må søke

For høyere yrkesfaglig utdanning vil behovet for antall studieplasser, alt annet likt, blir lavere enn for universitet og høyskoler, da utdanningsløpet tar kortere tid.

Men det vil ikke være tilstrekkelig å kun øke antall studieplasser, søkermassen må også øke.

«Det er derfor essensielt å allerede nå begynne å planlegge for å øke antall studieplasser, samt øke rekrutteringen. Dette må gjøres i tett dialog med næringen for å sikre at tilbudet og etterspørselen etter kompetanse utvikles i takt med hverandre».

Det er imidlertid behov for flere ansatte i andre næringer også, hvor store deler av kompetansebehovet er det samme som i havvindnæringen. Det betyr at havvindnæringen må konkurrere med andre om den samme kompetansen.

«Det er derfor usikkert hvorvidt havvindaktørene vil få tilgang på nok kompetanse frem mot 2035», heter det i rapporten.