lund
Vassdrags- og energidirektør Kjetil Lund. Arkivfoto: Øyvind Zambrano Lie

NVE venter tilnærmet like priser i hele Norge i 2040.

  • Øyvind Zambrano Lie

Utvidet versjon.

NVE la i dag fram sin langsiktige kraftmarkedsanalyse for 2023. Rapporten er en analyse av forventet utvikling i kraftmarkedene i Norge og Europa fram mot 2040. Målt i 2022-kroner anslår NVE at den gjennomsnittlige kraftprisen i Norge vil ligge på rundt 80 øre/kWh i 2030.

– Vi forventer at kraftprisen i 2030 vil være høyere enn det vi var vant med før 2021. Det er basert på en forventning om høye gass- og CO2-priser og en svakere norsk kraftbalanse. Svakere kraftbalanse betyr mer import av kraft, og da vil høye strømpriser i landene rundt oss presse de norske strømprisene oppover. Vi vil nok både få perioder med svært høye priser og perioder med priskollaps, sier vassdrags- og energidirektør Kjetil Lund i en pressemelding.

Lik pris i hele landet i 2040

Fra 2030 til 2040 får vi ifølge analysen inn mer fornybar kraftproduksjon både i Norge og i landene rundt oss. NVE forventer derfor at den gjennomsnittlige kraftprisen fram mot 2040 vil falle til rundt 50 øre/kWh.

Prisforskjellene mellom sørlige og nordlige prisområder i Norge antas å bli mindre gjennom analyseperioden, slik at prisene blir tilnærmet like i hele Norge mot 2040.

I analysen har NVE lagt grunn at den totale produksjonen i Norge øker med 47 TWh, fra 156 TWh i dag til 203 TWh i 2040.

I NVEs analyse øker kraftforbruket i Norge øker til 191 TWh i 2040, en oppgang på 56 TWh fra dagens nivå. I 2030 anslås kraftforbruket til 163 TWh.

Stor usikkerhet

I 2040 har NVE blant annet antatt at det kan gå med rundt 12 TWh strøm til å produsere hydrogen i Norge.

Dagens kraftoverskudd på 21 TWh antas dermed å synke til nærmere null i 2030, for så å øke til 12 TWh i 2040.

Det er imidlertid stor usikkerhet rundt utviklingen i både forbruk, produksjon og nettutbygging de neste tiårene, understreker direktoratet.

Mer vannkraft

NVE har lagt til grunn at vannkraftproduksjonen vil øke med om lag 11 TWh fram mot 2040. Av dette kommer 5 TWh fra utvidelser og nye kraftverk, 3 TWh fra turbinopprustninger, 4 TWh fra økt tilsig, mens systemet vil miste 1 TWh som følge av vilkårsrevisjoner.

«Vi forventer at effektutvidelser og turbinoppgraderinger samlet vil gi 3 TWh mer vannkraftproduksjon fram mot 2040. Vi anser det samtidig som svært usikkert hvor mange effektutvidelser som kommer framover. Hvor mye som realiseres er avhengig av kraftprisnivå, prisvolatilitet, aksept for økt vannkraftutbygging og forutsigbare rammevilkår», skriver NVE i analysen.

Kun 6,2 GW havvind

NVE forventer at det bygges ut store mengder solkraft, vindkraft på land og havvind i Europa mot 2040. I Norge forventer NVE også vekst i solkraft og vindkraft på land, men at havvind vil stå for den største veksten i kraftproduksjon.

I analysen har NVE lagt til grunn at det bygges ut omtrent 11 TWh havvind i Norge innen 2035, og at det deretter bygges ut ytterligere 18 TWh innen 2040. Totalt sett tilsvarer dette en produksjonskapasitet på 6,2 GW havvind i 2040, som gir omtrent 29 TWh kraft.

I analysen legger NVE til grunn at 2,8 GW av den totale kapasiteten på 6,2 GW bygges med hybride nettforbindelser med 2×1400 MW overføringskapasitet. Dette utgjør omtrent 14 TWh kraftproduksjon.

For solkraft har NVE justert opp framskrivingene fra sin forrige kraftmarkedsanalyse kraftig, særlig på kort sikt. Direktoratet har lagt til grunn 4 TWh solkraft i 2030 og 9 TWh i 2040.

Mellom 2030 og 2040 har NVE lagt til grunn at det blir bygget 5 TWh vindkraft på land i Norge.

Usikkerhet

I analysen antar NVE store investeringer i batterier og hydrogenproduksjon. Samtidig forventer direktoratet at gasskraft vil fortsette å ha en viktig rolle i det europeiske kraftsystemet i mange år.

– I analysen har vi lagt til grunn at det politiske samarbeidet om energi og klima i Europa fortsetter. Vi har også lagt til grunn at teknologikostnadene faller og at det vil bli investert mye i batterier og hydrogen. Men alt det er usikkert, sier Lund.