Vil spare 10 TWh strøm

Regjeringen la torsdag fram en handlingsplan for energieffektivisering.

Der foreslår regjeringen å endre på målet om 10 TWh redusert energibruk i eksisterende bygg som Stortinget har fastsatt.

«Regjeringen vil nå vurdere om et mål om redusert strømforbruk i bygg vil kunne svare bedre på de utfordringene som forventes i kraftsystemet framover. Bygg står for over halvparten av strømforbruket i Norge, og strøm utgjør nesten 80 prosent av den totale energibruken i bygg», påpeker regjeringen i sitt forslag.

NVE skal utrede

Regjeringen vil derfor be NVE utrede konsekvensene av et mål om redusert strømforbruk på 10 TWh i hele bygningsmassen innen 2030 sammenlignet med 2015.

«Tiltak som bidrar til å dempe strømforbruket i bygg kan legge til rette for en raskere omstilling til lavutslippssamfunnet, og skape rom for etablering av ny industri», påpeker regjeringen i sitt forslag.

Hoveddelen av strømforbruket i bygg går til oppvarming.

«Tiltak som bidrar til å redusere strømforbruket i bygg kan legge til rette for en raskere omstilling til lavutslippssamfunnet, og skape rom for etablering av ny industri. I tillegg til de tradisjonelle tiltakene som bidrar til energieffektivisering i bygg, som for eksempel etterisolering og varmepumper, vil økt bruk av andre oppvarmingsteknologier enn elektrisitet, som for eksempel overskuddsvarme og fjernvarme, kunne bidra til å redusere strømforbruket i bygg», skriver regjeringen.

Enova får mer

I handlingsplanen varsler regjeringen at satsingen for å utløse mer energieffektivisering skal styrkes, blant annet gjennom særskilte krav, styrking av eksisterende støtteordninger og målrettede informasjonstiltak.

I statsbudsjettet for 2024, som legges fram i morgen, foreslår regjeringen:

• Å øke bevilgningen til Enovas arbeid med energieffektivisering med 180 millioner kroner.
• Å videreføre og styrke Husbankens tilskuddsordning til energitiltak i kommunale bygg til 300 millioner kroner.
• Å øke bevilgningene til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) og Husbanken med til sammen 15 millioner kroner for å styrke deres arbeid med energieffektivisering.

Nye krav

I handlingsplanen presenteres en rekke konkrete tiltak for energieffektivisering, blant annet disse:

• Regjeringen klargjør hvordan energieffektiviseringsmålene skal følges opp og vil sørge for en tydelig ansvarsfordeling i myndighetsapparatet. NVE skal blant annet arbeide for å øke kvaliteten i data og analyser om energibruk og bistå i arbeidet for energieffektivisering i ulike sektorer.
• Regjeringen vil stille egne krav til energieffektivitet i statlige innkjøp og drift. Det tas sikte på at kravene ferdigstilles i løpet av 2023.
• Nye statlige byggeprosjekter skal heretter planlegges og gjennomføres med en energistandard som minimum holder passivhusstandard. Når det er lønnsomt over investeringens levetid, skal byggeprosjekter i statlig sivil sektor også inkludere lokal fornybar energiproduksjon, inkludert fjernvarme og overskuddsvarme
• Regjeringen vil forbedre energimerkeordningen, blant annet med sikte på å bli mer relevant for eksisterende bygg og at oppvarmingsløsninger som samspiller godt med kraftsystemet premieres.
• Regjeringen vil lage et energiregnskap for kommunene og bidra til faglig støtte fra energimyndighetene for å bygge opp under kommunenes viktige arbeid med energieffektivisering, herunder etablere et eget kompetanseforum for erfaringsutveksling mellom kommuner.
• Regjeringen vil følge opp mål om å forbedre energiintensiteten i fastlandsøkonomien med 30 prosent fra 2015 til 2030.
• Regjeringen vil stille krav til de som bruker mest energi i industri og andre store foretak, som krav til energikartlegging og bruk av overskuddsvarme.