Rapport: Titusenvis av årsverk må til for å nå havvindmål
Å nå 30 GW installert havvindkapasitet innen 2040 krever betydelig behov for arbeidskraft og industriell kapasitet, viser en ny rapport.
– Denne rapporten viser med all tydelighet at vi står overfor en kapasitetsutfordring som må løses om vi skal realisere havvindambisjonene våre, sier Rune Klausen, CEO i Nasjonalt kompetansesenter for havvind.
Sammen med Runar Rugtvedt, bransjesjef i Norsk Industri Offshore overrakte Klausen rapporten fra VindKOMP-prosjektet til statssekretær Astrid Bergmål i energidepartementet tirsdag,
VindKomp, som blant andre de to organisasjonene står bak, kartlegger hva kompetanse- og kapasitetsbehovet vil være for å oppnå Norges ambisiøse havvindmål.
– Et helt sentralt mål med regjeringens havvindssatsning er industriutvikling og å skape arbeidsplasser. Rapporten viser at vi har et stort behov for arbeidskraft og kompetanse innen havvind fremover. Dette gir muligheter, særlig for de som i dag er tilknyttet olje- og gassnæringen og industri som i tida fremover vil trenge flere bein og å stå på, sier Bergmål, i en pressemelding.
Rapporten anslår at en flytenden havvindpark på 1,5 GW kreve 22.150 årsverk gjennom levtiden på 41 år, mens en bunnfast havvindpark vil kreve 19.400 årsverk. Det vil først og fremst være operatører og teknikere som trengs, etterfulgt av ingeniører og maritimt mannskap. Fram mot 2030 ligger det an til en rask opptrapping av kapasitet, før den flater ut om et anslått toppunkt på over 15.600 årsverk direkte tilknyttet havvindparker på norsk sokkel i 2038 og 2039. I tillegg kommer ringvirkninger av aktiviteten, ifølge rapporten.
Siden 65 prosent av den nødvendige arbeidskraften vil bestå av operatører og teknikere, vil det være spesielt behov for utdanningsløp innen yrkesfag og på fagskole.
– Det er derfor avgjørende at vi sikrer tilstrekkelig antall studieplasser for unge mennesker som ønsker å jobbe med havvind. Vi må også sikre gode vilkår som gjør at folk velger å bli i disse yrkene. Dette gir oss også gode muligheter til å adressere flere av utfordringene knyttet til utenforskap, sier Klausen.
Ledige stillinger
Les mer:
NVE gir i utgangspunktet ikke konsesjon til forsyning direkte fra kraftverk til forbruker. Slik forsyning endrer nytten kraftverket gir for samfunnet, mens samfunnet fortsatt får miljøvirkningene.
Eviny kjøper de 70 vindturbinene i Bjerkreimsklyngen i Rogaland fra den tyske kapitalforvalteren Luxcara og ser på oppgraderinger og utvidelser.
RME dropper den løpende tvangsmulkten, som har passert 1,25 millioner kroner, og varsler nå overtredelsesgebyr til Dønnesfjord vindpark for manglende rapportering.
Energiminister Terje Aasland vil at det skal bli obligatorisk for norske kommuner å utrede areal for fornybar energiproduksjon.
Statkraft har søkt om å erstatte gamle Hitra 1 med langt færre, men dobbelt så høye turbiner som skal nær doble dagens produksjon.
I Kitemills konsesjonssøknad savner NVE risikovurdering av styrtlanding, totalhavari, brudd på line, kryssing av liner, strømbrudd, brann og ekstremvær. Kitemill sier teknologien er trygg.
Statkraft søker om dispensasjon fra merkekrav for turbinene i Smøla, Hitra 1 og Kjøllefjord som skal rives innen 2030.
Nye Stokkfjellet 2 i Selbu kommune skal bestå av ni vindturbiner med tilsammen 54 MW installert effekt. I tillegg skal det utstyres med et batteri på 22 MW.
