Forsker på miljøvirkninger av pumpestasjoner

Forskningsprosjektet tar utgangspunkt i Lyse og Hydros planlagte pumpestasjoner i elvene Brattlandsdalsåi og Roalkvamsåi i Røldal-Suldalvassdraget. Planene vil føre til at Brattlandsdalsåi vil tilføres mer vann gjennom pumping fra innsjøen Suldalsvatn nedstrøms, mens Roalkvamsåi vil få tilført vann gjennom et miljøkraftverk.

– For å forstå hvilke innvirkninger disse endringene vil gi, og finne ut hvordan man best kan designe vannslipp til miljøformål, overvåker vi vannføring, vanntemperatur og leveområder for fisk. Vi vil også bruke innovative teknologier som miljøDNA for å kartlegge biologisk mangfold, sier Atle Harby, seniorforsker ved SINTEF Energi og koordinator for EU-prosjektet ReHydro, i en pressemelding.

Bærekraftig rehabilitering

Forskningsprosjektet, som startet opp i sommer, tar for seg bærekraftig rehabilitering av vannkraftverk over hele Europa.

– Prosjektet skal vise hvordan europeiske vannkraftverk kan rehabiliteres og moderniseres for å være tilpasset fremtidens marked, med hensyn til bærekraft og samfunnets behov i klimaforandringenes tid, skriver SINTEF Energi.

SINTEF-forskerne besøkte prosjektet i Røldal-Suldalvassdraget i september. Her skal det norske selskapet Intoto installere et system for overvåking av vannføring i de to berørte elvene, mens Aker Solutions skal etablere en digital tvilling av Røldal kraftverk.

– ReHydro er et spennende EU-prosjekt som ser på hvordan vi kan rehabilitere våre eksisterende anlegg og samtidig oppnå smartere kjøring av anlegg, samt bedre miljøvilkår, sier Even L. Tjørholm, senior prosjektleder i Lyse Kraft.

Biologisk mangfold

Foruten å ta for seg nye metoder og verktøy for å gjenopprette, forbedre og øke Europas vannkraftkapasitet, skal ReHydro også se på hvordan biologisk mangfold og andre samfunnsinteresser kan ivaretas.

– I ReHydro vil vi demonstrere hvordan dette kan gjøres i democase fra Lyse, ved at vi undersøker det biologiske mangfoldet før og også etter det er gjort miljøtiltak. For å undersøke dette bruker vi miljøDNA, som er en nyere genetisk metode der vi kan påvise arter og grupper av organismer ved å filtrere vann. I tillegg undersøker vi bunndyr- og fiskebestand ved hjelp av henholdsvis sparkeprøver og elfiske, sier Line Elisabeth Sundt-Hansen, seniorforsker i Norsk institutt for naturforskning (NINA) .

Forbedre miljøtilstand

Forskerne ønsker å vise hvordan man kan kombinere forskjellige metoder for å få en god oversikt over biodiversitet og viktige organismer i økosystemet, både før og etter miljøtiltak, som minstevannføring, har blitt gjennomført.

– Dette vil demonstrere metoder for hvordan man kan forbedre miljøtilstanden i et regulert vassdrag, skriver SINTEF Energi.

Prosjektet samler et tverrfaglig konsortium fra sju land, bestående av sju forskningsinstitusjoner, seks operatører, fem produsenter, tre leverandører og to bransjeorganisasjoner.