Halvorsen: Kjernekraften vil bli møtt med motforestillinger
Det er først når det kommer et konkret kjernekraftprosjekt i Norge, at alle motforestillingene vil komme fram, mener Kristin Halvorsen, leder av Kjernekraftutvalget.
For å lese artikler med plusstegn og få fri tilgang til alt stoffet på energiteknikk.net, må du være abonnent.
Ved å klikke på ”Kjøp abonnement”, ser du hva de ulike abonnementene koster. Du kan også velge å prøve ut tjenesten i en måned for å bli bedre kjent med fagbladet og nettavisen ved å klikke på ”Gratis prøveabonnement”. Ved å bestille abonnement, får du umiddelbar tilgang til alle sakene i nettavis
Ledige stillinger
Les mer:
Det bør ikke satses på at Norge skal bli et kjernekraftland nå, konkluderer Kjernekraftutvalget, men avviser ikke kjernekraft i Norge fra 2040-tallet.
Energiunderskudd og god overføringskapasitet til resten av Sør-Norge og Sverige gjør Østlandet til et godt sted å plassere konvensjonell kjernekraft, ifølge Statnett.
Institutt for energiteknikk har store planer for utvidelse av forskningsparken på Kjeller. En av satsingsområdene er å utvikle norsk industri basert på sjeldne mineraler til bruk i fornybarteknologi.
En realistisk konkretisering av hva overskuddsvarmen skal brukes til er ett av mange detaljerte krav i forslaget til utredningen av kjernekraft i Aure og Heim kommuner.
Den svenske kraftkjempen går videre med to leverandører for å bygge 1500 MW SMR på Värö-halvøya, hvor Ringhals 1 og 2 står i dag. I tillegg lanseres nok et prosjekt.
Strømbruddet på Den iberiske halvøy 30. april i år illustrerer viktigheten av systemtjenester.
Det massive strømbruddet i Spania har skapt en bølge av desinformasjon om den fornybare energiens rolle i kraftsystemet, skriver Antonio Seijas Fernandez i DNV.
Hvordan skal Europa møte det økende behovet for strøm i en tid med elektrifisering, klimamål og teknologisk utvikling? En ny studie fra SINTEF og NTNU gir noen viktige svar.
