IFE: Mangler både kunnskap og kompetanse på kjernekraft
Norge er ikke rigget for å satse på kjernekraft, mener Norges fremste forskningsmiljø på området.
– Det er bra å fremskaffe et oppdatert og solid kunnskapsgrunnlag om kjernekraft som mulig energikilde i det norske kraftsystemet. Samfunnsutviklingen vi ser i Europa, tyder på at kjernekraft kommer til å være en viktig energikilde i de neste hundre år, sa administrerende direktør Nils Morten Huseby ved Institutt for energiteknikk (IFE) på det åpne innspillsmøtet til Kjernekraftutvalget onsdag.
Samtidig advarte IFE-sjefen om at Norge mangler tilstrekkelig kapasitet på området, selv om IFE, som er Norges nukleære forskningsinstitutt, Universitetet i Oslo og NMBU har opprettet forskningssentre for kjernekraft.
– Dette anses som altfor lite til å møte etterspørselen etter kunnskap og kompetanse dersom man skal satse på kjernekraft i Norge. Disse miljøene vil også oppleve sterk konkurranse om sine ressurser fra selskaper i Norges naboland og resten av Europa, siden det også internasjonalt er et gap mellom etterspørsel og tilgang på kunnskap og kompetanse om kjernekraft, sa Huseby.
Myndighetene mangler kompetanse
Han understreket at etablering av et kjernkraftprogram og drift av kjernekraftverk i Norge vil kreve spesifikk kompetanse på myndighetsnivå, som ikke finnes i dag.
– Det er allerede i dag behov for mer kompetanse på myndighetsnivå, sa Huseby, som også understreket behovet for nasjonale løsninger for lagring og deponering av radioaktivt avfall fra reaktorer.
– Man må kartlegge hvilken kompetanse som trengs, og omfanget av ressursbehovet. Blant annet kompetansebehov ved bygging og drift av kjernekraftverk, krav til utdanningsløp, tilgang på kompetanse i Norge og avhengighet av utenlandske ressurser, sa Huseby.
Utdatert lovverk
Regulatorisk er det også store hull som må fylles.
– Det juridiske rammeverket vil sette rammene for kjernekraftvirksomhet i Norge. Atomenergiloven kom i 1972, og selv om den har vært benyttet til å regulere forskningsreaktorene på Kjeller og i Halden, har den aldri vært brukt til å regulere kraftproduksjon, understreket Huseby.
Også innen sikkerhet og teknologiutvikling er det store mangler, ikke minst når det gjelder moderne små- og mellomstore reaktorer (SMR) som diskuteres i Norge.
29 innspill
Innlegget fra Huseby var ett av 29 som ble presentert i innspillsmøtet, som ble ledet av Kjernekraftutvalgets leder Kristin Halvorsen. En rekke organisasjoner, kommuner, forskningsaktører og enkeltpersoner deltok i det digitale møtet.
Innspillene skal nå tas med i utvalgets videre arbeid, som skal munne ut i et kunnskapsgrunnlag. Dette skal overleveres Energidepartementet 1. april 2026. og være utgangspunkt for en politisk debatt om kjernekraft i Norge.
Ledige stillinger
Les mer:
Det bør ikke satses på at Norge skal bli et kjernekraftland nå, konkluderer Kjernekraftutvalget, men avviser ikke kjernekraft i Norge fra 2040-tallet.
Energiunderskudd og god overføringskapasitet til resten av Sør-Norge og Sverige gjør Østlandet til et godt sted å plassere konvensjonell kjernekraft, ifølge Statnett.
Institutt for energiteknikk har store planer for utvidelse av forskningsparken på Kjeller. En av satsingsområdene er å utvikle norsk industri basert på sjeldne mineraler til bruk i fornybarteknologi.
En realistisk konkretisering av hva overskuddsvarmen skal brukes til er ett av mange detaljerte krav i forslaget til utredningen av kjernekraft i Aure og Heim kommuner.
Den svenske kraftkjempen går videre med to leverandører for å bygge 1500 MW SMR på Värö-halvøya, hvor Ringhals 1 og 2 står i dag. I tillegg lanseres nok et prosjekt.
Strømbruddet på Den iberiske halvøy 30. april i år illustrerer viktigheten av systemtjenester.
Det massive strømbruddet i Spania har skapt en bølge av desinformasjon om den fornybare energiens rolle i kraftsystemet, skriver Antonio Seijas Fernandez i DNV.
Hvordan skal Europa møte det økende behovet for strøm i en tid med elektrifisering, klimamål og teknologisk utvikling? En ny studie fra SINTEF og NTNU gir noen viktige svar.
