Hydro brøt reglene for markedsadgang i Høyanger
RME mener Hjetland Industripark har krav på høyere effektuttak i Hydros nett i Høyanger - uten å betale anleggsbidrag.
Hjetland Industripark (HIP) klaget saken inn til Reguleringsmyndigheten for Energi (RME) allerede sommeren 2001. HIP, som er en del av Leira Industripark, er tilknyttet distribusjonsnettet i Høyanger, hvor Hydro både er nettselskap og uttakskunde i eget nett.
I strid med forskriften
Uenigheten dreier seg om hvorvidt Hydro kunne ilegge anleggsbidrag da HIP ønsket et uttak på 8 MW gjennom tilknytningen de allerede hadde til en 12 kV samleskinne i Hydro Høyanger stasjon.
Det kunne de ikke, fastslår RME.
– Vi mener at Hydro sin vurdering er i strid med Forskrift om nettregulering og energimarkedet (NEM) og at Hjetland Industripark har krav på et høyere effektuttak enn det Hydro har vurdert, sier direktør i RME, Tore Langset, i en pressemelding.
RME mener HIP er si sin fulle rett til å få effekten etter paragraf 16-1 i Forskrift for kontroll av nettvirksomhet, mens Hydro sine vurderinger er i strid med paragraf 4-6 i NEM-forskriften.
Kjøpte tomt
En del av konflikten handlet om at Hydro ville måtte forsterke nettet for å tilrettlegge nettet for det økte uttaket og hvilke rettigheter HIP har som eier an en industritomt som allerede er tilknyttet nettet. HIP overtok nemlig den aktuelle tomten fra selskapet Fundo Wheels, som hadde det samme effektuttaket på 8 MW fram til selskapet gikk konkurs i 2009.
Siden har diverse annen virksomhet benyttet tomten, før HIP kom på banen i 2018 og ønsket et effektuttak på 20 MW. Det fikk de ikke, men ble tilbudt 2 MW av Hydro. Deretter endret HIP sin forespørsel til 8 MW, som Fundo Wheels opprinnelig hadde på tomten og som det var blitt betalt anleggsbidrag for.
Kan trekke tilbake
Hydro mener på sin side det ikke er relevant å vise til uttaket fra Fundo Wheels, som var regulert i en egen avtale mellom dem og Hydro. Samtidig argumenterer Hydro at det ikke er driftsmessig forsvarlig med et uttak på 8 MW nå, gitt utviklingen på Høyanger siden 2009, noe også Statnett har argumentert for.
RMEs vedtak ble forhådvsarslet 15. august i fjor, før det endelige vedtaket kom fredag.
Langset understreker at vedtaket i denne saken ikke betyr at nettselskap ikke kan trekke tilbake ubrukt kapasitet fra sine kunde, men at det må foregå på en ryddig måte.
– For å sikre lik behandling av kundene må nettselskapene ha kriterier for når tilbaketrekking er relevant. Eventuell tilbaketrekking forutsetter også at nettselskapene har dialog med kunden for å avklare hva som er kundens faktiske behov for kapasitet, sier Langset.
Ledige stillinger
Les mer:
Mens Elvia får plusse på 3,1 millioner til avslutningen av energikoordinator-prosjektet, ser Tensio allerede på å fortsette koordineringen på egen kjøl.
Om Statnett finner truede hekkende rovfuglarter, må de stanse arbeidene ved Eiker transformatorstasjon. Byggetiden kan bli et år lenger, og koste 130 millioner kroner ekstra.
Etter å ha investert 607 millioner kroner i nettet i fjor, varsler Arva nye investeringer i opptil 10 milliarder de neste årene. Ekstremvær og beredskapskrav er sterke drivere.
Statnett foreslår å redusere maksimalt tidsspenn for idriftsettelse fra ti til seks år for forbruk over 100 MW.
25 nettselskaper, interesseorganisasjoner og miljøorganisasjoner går sammen mot RMEs anbefaling om å droppe energiledd-unntaket i nettleien.
Amy får skylden for at kundene i Norge i snitt var uten strøm i 3 timer og 33 minutter i fjor. Tensios KILE-kostnad økte til en kvart milliard.
Det kan ta flere år før Statnett får god nok kontroll på underliggende nett til å fjerne 3 MW-taket for ny regulerkraft. Statnett legger seg flate.
Driftsleder Tor Lillegård i Vevig er glad DSB avdekket hele 18 avvik etter første DSB-tilsyn på sju år. – Det gjør at vi får et sikrere nett, sier han.
