Dansk minister: Norge vil tjene på nye danmarkskabler
Både Danmark og Norge vil tjene på en reinvestering i de to eldste Skagerak-kablene, mener den danske energiministeren.
– De tallen jeg kjenner til, tyder på at det er en økonomisk gevinst – også for det norske samfunnet – i den samhandelen vi har, sier Danmarks klima-, energi- og forsyningsminister Lars Aagaard til Montel.
Den danske ministeren ser ingen grunn til ikke å reinvestere i de to kablene, hvis teknisk levetid løper ut i 2026 og 2027.
– Jeg har full forståelse for at det også har priseffekter. Men jeg tenker at man også har blikk for hva som gjør det samlede norske samfunnet rikere eller fattigere. Og Norges samhandel med Danmark bidrar til å gjøre Norge rikere. Det håper jeg at man også husker på, sier Aagaard med adresse til den norske kabeldebatten.
Roser Aasland
På sin pressekonferanse om tiltakene i strømmarkedet fredag, la energiminster Terje Aasland (Ap) vekt på at tettere samarbeid med de nordiske landene om strømspørsmål vil bli prioritert av Ap-regjeringen. Samtidig kom det signaler fra Ap-hold om at en reinvestering i kablene kan være uaktuelt.
Aagaard sier han setter pris på dette samarbeidet og at det forrige møtet, for halvannen uke siden, var en del av en konstruktiv dialog.
– Jeg har løpende dialog med min norske kollega, som jeg forøvrig setter meget høyt. Og det er riktig at det har vært et analysearbeid i gang av verdien for Danmark og Norge ved å fastholde den samhandelen og det samarbeidet vi har på energiområdet, sier Aagaard.
Milliardinntekter
Både danske Energinet og norske Statnett jobber for tiden med å se på en reinvestering og Energinet har allerede meldt at en reinvestering er lønnsomt.
I et innlegg hos Energiteknikk i januar, la viseadministrerende direktør Bård Standal fram resultater fra regnestykker som viser årlige milliard-inntekter for Norge ved en reinvestering.
– En reinvestering i forbindelsene, avhengig av kapasitet, kunne innebære økte inntekter på 1-2 milliarder per år i perioden 2030-2040 og 600 MNOK – 1 milliarder per år fra 2040-2055, skrev Standal.
Ledige stillinger
Les mer:
Mugåselva Kraft får ja til både utsatt byggestart og en solid utvidelse av det planlagte småkraftverket i Voss, mot Statsforvalteren i Vestlands tydelige nei.
Mens Elvia får plusse på 3,1 millioner til avslutningen av energikoordinator-prosjektet, ser Tensio allerede på å fortsette koordineringen på egen kjøl.
Om Statnett finner truede hekkende rovfuglarter, må de stanse arbeidene ved Eiker transformatorstasjon. Byggetiden kan bli et år lenger, og koste 130 millioner kroner ekstra.
Etter å ha investert 607 millioner kroner i nettet i fjor, varsler Arva nye investeringer i opptil 10 milliarder de neste årene. Ekstremvær og beredskapskrav er sterke drivere.
Statnett foreslår å redusere maksimalt tidsspenn for idriftsettelse fra ti til seks år for forbruk over 100 MW.
25 nettselskaper, interesseorganisasjoner og miljøorganisasjoner går sammen mot RMEs anbefaling om å droppe energiledd-unntaket i nettleien.
Amy får skylden for at kundene i Norge i snitt var uten strøm i 3 timer og 33 minutter i fjor. Tensios KILE-kostnad økte til en kvart milliard.
Det kan ta flere år før Statnett får god nok kontroll på underliggende nett til å fjerne 3 MW-taket for ny regulerkraft. Statnett legger seg flate.
