
På tide å frigjøre strømstøtten fra strømforbruket
Det er vanskelig å forstå hvorfor politikerne på død og liv skal sponse bruk av strøm gjennom statlige støtteordninger. Kan de ikke bare dele ut det ekstra strømutbyttet isteden?
I et par kjappe svar fra scenen under Oslo Energy Forum onsdag røpte statsminister Jonas Gahr Støre at regjeringens fastpris på strøm, selveste norgesprisen, ikke vil bli så fast som den først hørtes ut.
For den skal også inneholde insentiver til at forbrukeren skal kunne påvirke sin egen strømregning ved å flytte forbruk til “de riktige timene i løpet av døgnet”.
It’s nettleia, stupid
Støre ville ikke utdype hva slags signaler dette ville være, fordi ordningen jo skal tre i kraft først 1. oktober, i god tid etter valget til høsten.
Det kan jo tenkes at Støre tenker på den delen av folks strømregning som heter nettleie, som allerede i dag premierer kunder som greier å fordele effektuttaket sitt gjennom døgnet. En fastprisavtale vil ikke endre på akkurat det.
Hvordan selve fastprisen skal kunne gi samme insentiver er derimot vanskelig å se, ettersom fastpris fjerner prissignalet på selve kilowattimen som brukes. Hele poenget er jo at kilowattimen har en fastpris, uansett hva den reelle spotprisen er i kraftmarkedet.
Enøk ikke tungt nok
Energiminister Terje Aasland har allerede måttet svare på en strøm av skriftlige spørsmål fra opposisjonen på Stortinget etter den overraskende lanseringen av norgesprisen – og mange av dem handler om hva fastprisen vil bety for energieffektivisering og bruk av fjernvarme.
I svarene har Aasland gjentatt det han sa da selve ordningen ble lansert, nemlig at norgespris svekker enøk-insentivene.
Fastprisavtaler svekker insentivene både til å redusere strømbruken og til å bruke penger på energieffektiviseringstiltak, har energiministeren forklart. Samtidig har han understreket at lavere strømpris er viktigere enn energisparing siden «hensynet til husholdningenes trygghet for forutsigbare strømregninger må veie tungt».
Enøk er altså veid, men funnet for lett.
Forvirrende pakkeløsninger
Lanseringen av norgesprisen rett etter bruddet med regjeringspartner Sp, var åpenbart en politisk genistrek av Arbeiderpartiet, bare toppet av norgeshelten Jens Stoltenbergs gjenfødsel som finansminister.
I kjølvannet kastet også Høyres Erna Solberg seg rundt og lanserte en noe forvirrende pakkeløsning av forslag med strømpristiltak.
Det mest interessante av dem er det Solberg kaller «folkeutbytte». Dette handler om å dele ut noe av statens ekstraordinære inntekter fra kraftselskapene når strømprisen er høy.
Dette utbyttet skal komme som en utbetaling på strømregningen, men bare gjelde kunder i sørvest-Norge, foreslår Høyre.
Del ut pengene!
Men hvorfor ikke putte alle strømstøttemilliardene inn i en slik utbytteordning for hele landet, som utbetales når spotprisen er over et visst nivå – men uavhengig av hva den enkelte faktisk bruker av strøm?
Da vil ingen prissignaler i markedet røres, alle vil se hvor mye strømmen faktisk koster, og alle insentiver til lønnsom energisparing er til stede.
Ved å se hvor mye utbytte man får, blir det enkelt for folk flest å se hva man vil tjene ved å redusere eget forbruk.
Gi barnet et navn
En slik modell ble lansert i forskjellige former allerede før dagens strømstøtte ble innført, både av miljøforkjempere og fagøkonomer.
Er det lov å håpe på på at en fagøkonoms gjeninntreden som finansminister vil se på dette på nytt?
Anders Bjartnes i Norsk klimastiftelse relansert modellen da norgesprisen ble kjent, denne gangen med navnet «Norgesbonus».
Bjartnes vet alt om hvor viktig det er å finne gode navn til viktige grep. Han er jo tross alt mannen som fant på begrepet «det grønne skiftet».
Men i denne sammenhengen så ordsmeden seg nødt til å gripe til et begrepsapparat tilhørende en viss dagligvaremilliardær i Trøndelag i tillegg:
Det enkle er ofte det beste.
Som understreker at dette ikke akkurat dreier seg om en månelanding. Hører du, Stoltenberg?
Trygve Mellvang Tomren-Berg er ansvarlig redaktør i Energiteknikk.














