– Norge har ikke et egnet rettslig rammeverk for kjernekraft
Norsk lovgivining er fragmentert, lite detaljert og ikke egnet for utbygging av kjernekraft, mener Tormod Ludvik Nilsen i Wikborg Rein Advokatfirma.
– Det rettslige rammeverket vi har, bærer preg av at det ikke er laget for kommersiell utbygging og drift av kjernekraft, sa Nilsen, da han åpnet sesjonen for alternative energikilder på Produksjonsteknisk konferanse i Trondheim tirsdag.
Han mener det er stort behov for avklaringer i regelverket før utbygging kan bli aktuelt.
– Konklusjonen vår er at vi kanskje ikke har et rammeverk som er egnet for det i dag, sa Nilsen.
Mangler deponi
Han mener utfordringen ikke nødvendigvis er sikkerheten i selve anleggene, som i dag er god, men derimot lagring av avfallet fra dem.
– Vi har per i dag ikke permanente deponier for lagring av høyere radioaktivt avfall i Norge, påpekte Nilsen.
Norge har ratifisert to konvensjoner om kjernekraft, om sikkerhet og lagring, som har forpliktet Norge til å følge det internasjonale rammeverket for kjernekraft.
– Men den eneste loven vi har per i dag, det er atomenergiloven. Og den har frem til i dag blitt benyttet til å regulere anløp av reaktordrevne allierte fartøy, påpekte Nilsen.
I tillegg har loven, som er en rammelov, vært brukt til å drive forskningsreaktorene på Kjeller og i Halden, og et avfallsdeponi, men detaljeringsnivået er ikke bra nok.
Må rydde i regelverk
For kjernekraften må også passe inn i annet, detaljert regelverk. “Vanlig” kraftproduksjon har i dag velprøvde og transparente prosesser, men det mangler for kjernekraften.
– Man har forurensningsloven, energiloven, plan- og bygningsloven, strålevernloven, sikkerhetsloven, and it goes on. Dette er regelverk man må forholde seg til. Og på toppen av det har man altså departementer som forvalter disse lovene som jeg tok med her. Og det kompliserer jo bildet ytterligere, sa Nilsen.
– Her har man behov for å rydde opp i samordningen. Så har politikerne heller ikke tatt stilling til i hvilken grad kommunene skal ha vetorettigheter eller annet under plan- og bygningsloven. I dag er det ingen vetorettighet, men i praksis vil det nok være sånn at uten kommunal medvirkning er det vanskelig å få dette til, framhevet Nilsen.
Hva er forsvarlig?
Det fragmenterte, og manglende, regelverket gir også utfordringer for atomsikkerheten.
– Hvis man leser lovverkene, så skal man ha en forsvarlig utbygging og en forsvarlig bruk. Men hva ligger i det? Det er et stort spørsmål for oss jurister, sa Nilsen.
Han viste til at i internasjonalt regelverk må man allerede i konsesjonssøknaden fremlegge en plan om dekommisjonering, med en plan for lagring av avfall i deponi. Et deponi må rigges for 100.000 år og en slik løsning må trolig på plass før man starter bygging i Norge.
– Man har ikke lov til å eksportere avfall, som dette er, til andre land, uten at man har en særskilt avtale, så man kan eksempelvis ikke sende det til Sverige eller Finland. Det har vi ikke et rettslig rammeverk for i dag, fastslo Nilsen.
Mangler finansiell sikkerhet
Den finansielle sikkerheten i utbygginger er også helt sentralt, og en utbygger må ha tilstrekkelige økonomiske ressurser til å håndtere avfall og sikkerhet gjennom hele driftsperioden, men også når det kommer til lagring av avfall i etterkant.
– Det er statens ansvar å sikre at man har regelverket, og så er det aktørene som må stå for den finansielle siden av det, sa Nilsen og viste til Sverige, som har relevant regelverk på plass, i motsetning til Norge.
– Etter svensk rett har innehaveren ansvaret for å følge opp alle kostnadene, og der har man løst det sånn at man betaler en avgift per kilo, sa Nilsen.
Svarteper for staten
I Sverige settes det av penger i et kjerneavfallsfond, som ved utgangen av 2023 hadde 79 mrd. svenske kroner i banken. I tillegg er det stilt sikkerhet på 60 milliarder for å håndtere finansiell sikkerhet.
– I Norge har vi prinsippet om at forurenseren skal betale. Men vi har ingen lovregulering som sikrer at forurenseren faktisk gjør det, sa Nilsen.
– Går noen konkurs, blir dette et rent statlig ansvar, sa Nilsen.
Ledige stillinger
Les mer:
Det bør ikke satses på at Norge skal bli et kjernekraftland nå, konkluderer Kjernekraftutvalget, men avviser ikke kjernekraft i Norge fra 2040-tallet.
Energiunderskudd og god overføringskapasitet til resten av Sør-Norge og Sverige gjør Østlandet til et godt sted å plassere konvensjonell kjernekraft, ifølge Statnett.
Institutt for energiteknikk har store planer for utvidelse av forskningsparken på Kjeller. En av satsingsområdene er å utvikle norsk industri basert på sjeldne mineraler til bruk i fornybarteknologi.
En realistisk konkretisering av hva overskuddsvarmen skal brukes til er ett av mange detaljerte krav i forslaget til utredningen av kjernekraft i Aure og Heim kommuner.
Den svenske kraftkjempen går videre med to leverandører for å bygge 1500 MW SMR på Värö-halvøya, hvor Ringhals 1 og 2 står i dag. I tillegg lanseres nok et prosjekt.
Strømbruddet på Den iberiske halvøy 30. april i år illustrerer viktigheten av systemtjenester.
Det massive strømbruddet i Spania har skapt en bølge av desinformasjon om den fornybare energiens rolle i kraftsystemet, skriver Antonio Seijas Fernandez i DNV.
Hvordan skal Europa møte det økende behovet for strøm i en tid med elektrifisering, klimamål og teknologisk utvikling? En ny studie fra SINTEF og NTNU gir noen viktige svar.
