Risikerer økonomisk smekk for å bli utslippsfrie

I utgangspunktet er dette en suksesshistorie om å kutte utslipp.

For Statkraft Varme har nå fått bekreftelse fra Miljødirektoratet om at deres anlegg på Gardermoen ikke lenger sorterer under det europeiske klimakvotesystemet EU ETS, på grunn av den forsvinnende lave fossilandelen som brukes i produksjonen.

Grunnen er at Statkraft Varme de fire siste årene har dokumentert at 95 prosent av anleggets CO2-utslipp stammet fra forbrenning av biomasse som oppfyller kravene til nulltelling etter bærekrafts- og utslippsreduksjonskrav i det reviderte fornybardirektivet.

Kravene til nulltelling går fram av paragraf 38 i den såkalte MR-forordningen.

Usikker på gevinsten

Men jubelen står likevel ikke i taket i selskapets lokaler i Trondheim.

Sissel Hunderi, som er rådgiver for ytre miljø i Statkraft Varme, er nemlig usikker på gevinsten ved å ha oppnådd fritaket fra klimakvotesystemet.

– Det innebærer jo at vi ikke får tillatelse til kvotepliktige utslipp mer og at vi slipper å rapportere kvotepliktige utslipp. Men vi får heller ikke tildelt frikvoter, sier Hunderi til Energiteknikk.

Mangler kvoter

Slik det har vært til nå, har nemlig anlegget på Gardermoen fått tildelt gratis kvoter. Disse har Statkraft Varme kunnet bruke til kvotepilktige utslipp andre steder i virksomheten, siden anlegget på Gardermoen brukte dokumentert fornybar biomasse.

– Vi har fått frikvoter og på Gardermoen har vi fått mer enn vi trenger for å kompensere for den fossiloljen vi har brukt. Vi har jo hatt fossil olje bare som effektreserve der fram til nå. Dermed har vi tjent litt på det, sier Hunderi.

– Fordi dere kan selge kvotene dere ikke bruker?

– Ja, men vi har bare brukt dem i Trondheim, for der har vi altfor få frikvoter, sier Hunderi.

– Utrolig pirkete

Vi arbeider med å klargjøre hvordan disse anleggene skal vise at dokumentasjonskravene er oppfylt.
Vilde Nagelsaker Andersen, MdirBortfallet av kvoteplikten betyr også bortfall av frikvoter, men det er høyst uvisst om det også betyr bortfall av det strenge rapporteringsregimet som norske anlegg i kvotesystemet er underlagt.

For Gardermoen har selskapet til nå levert to rapporter til Miljødirektoratet, en om om selve utslippene og en om tildeling av frikvoter. Begge deler må revideres av en tredjepart før de kan sendes inn og bli godkjent.

– Det er utrolig pirkete og krevende dokumentasjonskrav i kvotesystemet, og vi bruker fryktelig mye tid på det. Så hvis jeg teller timer og hvor mye det koster å ha den tredjeparten inn, er de ikke helt gratis, de kvotene, påpeker Hunderi.

Må oppfylle direktivkrav

Det jo veldig fordyrende å kjøpe sertifisert brensel.
Sissel Hunderi, Statkraft VarmeAt anlegget på Gardermoen ikke lenger er omfattet av kvotesytemet, betyr imidlertid ikke nødvendigvis at rapporteringen blir enklere.

– Dersom en anleggsoperatør ikke kan dokumentere at 95 % av anleggets utslipp i perioden 2024-2028 stammer fra biomasse som oppfyller aktuelle bærekrafts- og utslippsreduksjonskrav i det reviderte fornybardirektivet, vil anlegget igjen bli omfattet av klimakvotesystemet fra neste periode, sier rådgiver Vilde Nagelsaker Andersen i Miljødirektoratets seksjon for Klimavoter og industri til Energiteknikk.

Hunderi sier hun så langt ikke har fått svar fra direktoratet om hva som nå vil kreves for å dokumentere akkurat dette.

Fordyrende krav

– For Gardermoen så må jo jeg dokumentere at brenselet vi bruker på Gardermoen, er bærekraftig etter en EU-godkjent sertifiseringsmetode. Men hvis vi skal ut på grunn av den 95 %-regelen, hva krever de av dokumentasjon på biobrenselet vårt da, spør Hunderi.

– Kommer de til å kreve noe ekstra da, eller er det nok at vi kjøper et norsk godkjent brensel, og så er det greit, undrer Hunderi, som understreker at den EU-godkjente sertifiseringsordningen kommer med høye kostnader.

– Det jo veldig fordyrende å kjøpe sertifisert brensel, sier Hunderi.

“Arbeider med å klargjøre”

Svaret fra Miljødirektoratet er at dette fortsatt ikke er avklart.

– Anlegg som er utenfor klimakvotesystemet grunnet 95%-regelen, er ikke omfattet av systemets krav til rapportering. Vi arbeider med å klargjøre hvordan disse anleggene skal vise at dokumentasjonskravene er oppfylt, sier Andersen til Energiteknikk.

Det store spørsmålet er om Norge i det hele tatt har anledning til å legge en “billigere” metode for “norsk” sertifisering til grunn.

Mye uavklart

Markedssjef Morten Haugerud i PEFC Norge bekrefter at det foreløpig er mye uavklart på området. PEFC er en mye brukt sertifiseringsordning for norsk skog- og trænæring til bruk i bærekraftsrapportering.

Haugerud sier det finnes tre veier til dokumentasjon på bærekraftssertifisering i den siste utgaven av fornybardirektivet.

De går enten via et EU-godkjent system, via et nasjonalt system eller via egendokumentasjon. Dette direktivet er ennå ikke implementert i Norge, men gjennom kvotedirektivet er det tilsvarende krav som gjelder. Dermed har kvotepliktige anlegg allerede måttet forholde seg til kravene.

Finnes “norsk” løsning

Før tok Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet til orde for at man i Norge fortsatt skulle kunne legge egendokumentasjon til grunn for bærekraftsrapportering av biomasse, men anbefalte samtidig å bruke EU-godkjente ordninger.

PEFC fikk for sin del rett før jul den politiske EU-godkjennelsen av en tilleggsstandard for sitt sertifiseringssystem for biobasert brensel i tråd med direktivet.

– Det er en tilleggsmodul som bygger på vår sporingsstandard. Og den er godkjent av EU, sier Haugerud til Energiteknikk.

Men det innebærer samtidig mer enn den “vanlige” PEFC-sertifiseringen.

– Det er viktig å presisere at det er forskjell på “vanlig” PEFC-sertifisering, som er en opprinnelsessertifisering for bærkraftig skogbruk, og tilleggstandarden. Der er EU-veldig rigide, for de skal ha det på sin måte, sier Haugerud.

Ønsker svenske tilstander

For Hunderi i Statkraft Varme, som også har anlegg i Sverige, illustrerer den norske uklarheten en klar bakdel ved å være underlagt EU-regler, men uten mulighet eller evne til å tilpasse dem hjemlige forhold – slik Sverige har gjort.

Der har nemlig myndighetene nettopp pekt på en svensk, rimeligere sertifiseringsordning som gjeldende.

– Svenskene har mye mer frihet all den tid de er i EU. Vi får bare alle kravene og ikke mulighetene til å lage egne systemer, har jeg følelsen av, sukker Hunderi.

Les også:

Håper på salgs-signering før sommeren

Les også:

Agurknytt fra Statkraft Varme på Meråker