Senker taket for strømstøtteordningen
Regjeringen setter av 1,265 milliarder til å dekke kostnadene ved Norgespris i revidert nasjonalbudsjett. Neste år kan regningen bli 7 milliarder. Samtidig senkes taket for strømstøtten.
Publisert sak oppdatert med flere opplysninger
Den kommende milliardutbetalingen for Norgespris går fram av det reviderte nasjonalbudsjettet som ble lagt fram torsdag. Siden regjeringen anslår at rundt 60 prosent av husholdningene vil bytte “vanlig” strømstøtte med Norgespris, vil merkostnaden være 800 millioner i år.
Hva ordningen vil kunne koste for 2026 blir først presentert i forslaget til statsbudsjett for neste år, men foreløpige beregninger viser ifølge energiminister Terje Aasland (Ap) en kostnad på 7 milliarder kroner for ordningen, som skal gjelde både for strøm- og fjernvarmeforbruk.
– Sammenlignet med dagens strømstøtteordning vil Norgespris gjøre det mer forutsigbart hva folk skal betale for strømmen, uavhengig av hvor de bor i landet. Samtidig tar vi fjernvarme inn i ordningen, sier Aasland i en pressemelding
– Det å likebehandle fjernvarmekunder og strømkunder er viktig av hensyn til både fjernvarmekundene, strømnett og fjernvarmeselskapene, legger han til.
Felles tak på 4000 kWh
Forslaget fra regjeringen innebærer som tidligere kjent at norske husholdninger kan velge en statsfinansiert fastpris på 40 øre fra 1. oktober, men det settes en grense på 4000 kWh i måneden for norgesprisavtalen for strømkunder. For hytter og fritidsboliger blir Norgespris-grensen 1000 kWh.
Taket på 4000 kWh innføres også for strømstøtteordningen for husholdningene, går det fram av forslaget. I dag er taket 5000 kWh.
– Nesten alle husholdninger blir sikret og kan bruke Norgespris som fastprisavtale. I fjor var det kun 8,6 prosent av husholdningene som oversteg den grensen, kunne Aasland fortelle VG om vurderingen av taket på 4000 kWh i forkant av framleggelsen.
Ifølge Aaslands beregninger vil en gjennomsnittlig husholdning i Sørvest-Norge (NO2) få en støtte på 5200 kroner i 2026, og dermed komme bedre ut enn å gå for “vanlig” strømstøtte.
– Med strømstøtteordningen vil den samme husholdningen få 2.050 kroner i støtte, sier Aasland.
Lavere fjernvarmetak
Taket for fjernvarmekundene settes derimot lavere, på 3.500 kWh i måneden per husholdning. Dette taket blir også innført når også fjernvarmekundene skal få betalt ut statlig “strømstøtte”.
For de aktuelle kundene betyr ikke dette noen ting for regningen, siden fjernvarmeselskapene i dag er pålagt å sette ned prisen til “kompensert strømpris”.
Endringen betyr derfor at det nå isteden er staten som dekker mellomlegget mellom markedspris og kompensert pris.
– Regjeringens forslag innebærer at staten skal ta regningen fra 1. oktober, slik at strømstøtte til fjernvarmekunder ikke går ut over fjernvarmeselskapene, skriver Energidepartementet.
Reagerer på høyt tak
Miljøstiftelsen Zero reagerer på at Aasland setter det de mener er et altfor høyt forbrukstak for Norgespris.
– Et så høyt forbrukstak vil gjøre det langt vanskeligere å nå målene om energieffektivisering, og vil føre til at strømprisene blir høyere i næringsliv og våre naboland, sier Zero-leder Stig Schjølset i en kommentar.
Han konstaterer at ordningen gir mest trygghet for dem som bruker mest strøm. Zero mener taket må senkes og at hyttene må holdes utenfor.
– Taket på 4000 kWh er tre ganger så mye som det en gjennomsnittlig norsk husholdning bruker i strøm, sier Zero-sjefen.
Selve lovforslaget for Norgespris kommer til behandling i Stortinget før sommeren, lover regjeringen.
Ledige stillinger
Les mer:
For å slippe å betale tvangsmulkt har Elvia fått på plass utkoblbar tariff for ladeaktøren Fastcharge denne uka - men håper å få tariff-rabatten tilbake.
RME foreslår å endre registreringsfrekvensen for måling av næringskunder med årlig forbruk over 100.000 kWh fra 60 til 15 minutter.
Strømprisen for husholdningene, før strømstøtte, var den laveste siden 2020 i fjor. Men på nyåret gjorde høye priser for første gang norgespris lønnsomt over hele landet.
Både strømstrøtteordningen og norgespris virker uheldig inn på kraftmarkedet, fastslår Finansdepartements rådgivende utvalg for finanspolitiske analyser.
Elvia-sjef Anne Nysæther venter med spenning på analysen av hvorvidt norgespris har fått kundene til å bruke mer strøm enn vanlig i januarkulda.
Pareto-direktør Lars Erik Skorpen tror norgespris blir langt dyrere enn anslått og sammenligner ordningen med å dele ut reseptfrie, beroligende midler.
Mens ingen av de undersøkte nettselskapene ble ansett som "modne" i sine rutiner for strømstøtte i 2024, viser en ny RME-undersøkelse at elleve av femten nå er det.
Regjeringen sender på høring et forslag om å fjerne skillet i prisen på konsesjonskraft mellom konsesjoner fra før og etter 1959.
