Aasland vil ikke binde seg til NVEs fire havvind-områder
Ønske om samfunnsmessig utvikling og mer nettutbygging kan gjøre at havområder med «dårligere trekk» velges, ifølge energiminister Terje Aasland.
Øyvind Zambrano Lie og Trygve Tomren-Berg
Mandag formiddag mottok energiminister Terje Aasland (Ap) siste del av utredningen av de 20 områdene NVE har vurdert om er egnet for havvind.
Utredningene for tre av områdene ble levert i november 2024. Blant det 17 resterende trekker NVE fram Vestavind C utenfor Midthordland og de tre områdene Sørvest B, Sørvest C og Sørvest D helt sør i Nordsjøen som de mest aktuelle.
De vurderes å være både mer teknisk-økonomisk egnet og å ha lavere samlede konsekvenser enn de andre områdene, men det vil ifølge NVE ikke være mulig å bygge ut noen av dem uten betydelig økonomisk støtte.
Under teknisk-økonomisk egnethet inngår også energikostnader (vindforhold, havdybde, avstand fra land, utbyggingskostnader), om det er plass i nettet på land eller om det krever store oppgraderinger, og hvordan kraftetterspørselen der er. Den teknisk-økonomiske egnetheten blir generelt dårligere jo lenger nord man kommer.
Under samlede konsekvenser inngår miljø- og næringsinteresser.
Dårligere trekk
På pressekonferansen var Aasland åpen om at det godt kunne tenkes at andre områder enn de fire nevnte blir bygget ut.
– Vi vet at vi kommer til å bruke mer fornybar energi, og det er mye motstand mot fornybar energi, spesielt på land. Så dette kan være avlastningspunkter, sa Aasland.
– Det kan være en kombinasjon av at man ønsker samfunnsmessig å utvikle mer kraftproduksjon og bygge et sterkere nett i de områdene som har noen mer dårlige trekk ved seg i denne utredningen. Men det må settes inn i det store samfunnsøkonomiske og samfunnsutviklingsmessige perspektivet, sa Aasland, og påpekte at forbruksutviklingen vil endre seg fram mot 2030.
Trakk fram Bergen
Energiministeren ser fram til å få mer kunnskap om områdene i høringen av NVEs arbeid, også om andre områder enn de fire på topp av NVEs liste.
– Utenfor Bergensområdet er det komplisert på grunn av veldig mange andre typer næringer, men det er kanskje ett av de områdene hvor det er særdeles viktig å få opp mer kraftproduksjon enn i dag fordi det er stort tilfang på nye prosjekter som skal løses, sa Aasland.
Politisk vurdering
Det er også flere områder enn disse fire som kommer godt ut teknisk-økonomisk
Kjetil Lund, NVENVE-sjef Kjetil Lund fulgte opp med å understreke at det er andre områder som kommer godt ut teknisk-økonomisk enn de fire nevnte, blant annet Sønnavind.
– Hvilke hensyn man skal legge vekt på, er en politisk vurdering. Det er ikke slik at det er noe særskilt med disse fire områdene. Vi har bare sortert etter ulike konsekvenser, men det er også flere områder enn disse fire som kommer godt ut teknisk-økonomisk, Lund.
Droppet Øst-Finnmark
Det ble tidlig klart at områdene Nordavind A og B utenfor Finnmark (se kart nederst i saken) ikke var egnet på grunn av forsvarsinteresser og hensyn til nasjonal sikkerhet, og disse ble tidlig lagt til side.
Vestavind D og Sønnavind A vurderes av NVE å ha mer teknisk-økonomisk økonomisk egnethet, men her er det høyere konsekvenser enn i de fire nevnte områdene.
Nordavind C, Nordavind D og Nordvest B regnes som å være mindre teknisk-økonomisk egnet.
De resterende områdene er mer sammensatt har og har «variasjoner» både for teknisk-økonomisk egnethet og samlede konsekvenser. Disse er Nordvest A, Nordvest C, Vestavind A, Vestavind B, Vestavind E, Sørvest A og Sørvest E.
Ser bort fra vaketap
Alle utredningsområdene er evaluert separat uten at det er tatt hensyn til vaketap fra eventuelle havvindanlegg i nærliggende utredningsområder eller andre eksisterende eller planlagte vindkraftutbygginger i samme utredningsområde.
Dette innebærer at etablering av havvind i ett utredningsområde kan gjøre at det ikke lenger er like gunstige produksjonsforhold for et eventuelt havvindanlegg i nærliggende utredningsområde, skriver NVE.
Mål: 30 GW
Det er klart det er en forutsetning at støttebehovet går ned.
Terje Aasland, energiministerDet er ikke oppgitt hvor mye kraft det er mulig å produsere i de ulike områdene. Det avhenger blant annet av hvor tett turbinene settes opp.
Aasland understreket at regjeringens havvind-ambisjon om tildeling av 30 gigawatt havvind ligger fast.
– Det er mulig. Det viser også dette kunnskapsgrunnlaget oss. Det er nødvendig for å sikre både grønne arbeidsplasser og nok fornybar kraft til et elektrifisert Norge, sa Aasland.
Viktig grunnlag
Aasland påpekte at det framover vil være viktig å ha områder tilgjengelig for fornybar energiproduksjon.
– Fordi vi vet ikke helt hvordan verken forbruksutviklingen eller hvordan tilgangen på mer fornybar energiproduksjon på land blir i tida framover. Den store motstanden er å få aksept for landvind. Her har vi alternativer. Det koster mye nå, men det kan være et veldig viktig grunnlag for den totale kraftløsningen vi skal ha i tida framover, sa energiministeren.
Bred høring
Energidepartementet sender nå NVEs utredning på en «bred» høring, hvor industrien, næringsliv, organisasjoner og andre aktører til å komme med sine innspill.
Aasland sa på pressekonferansen at han har god tro på at Utsira Nord vil bli bygget med de 35 milliarder kronene staten stiller opp med i støtte. Regjeringen planlegger deretter jevnlige utlysninger konkurranse om støtte.
– Det er klart det er en forutsetning at støttebehovet går ned. Vi kommer ikke til å ligge på et skyhøyt støttenivå i årene framover. Det må over i en kommersiell fase. Men det å avlaste risiko for introduksjon av ny teknologi i de første prosjektene, vil være viktig, sa Aasland.
Les mer:
Prosjektene Oksefjorden og Bjørnviktuva slås sammen mens Fortum forlater fellesforetaket med Nordkraft.
De omdiskuterte kravene til merking av luftfartshinder skulle tre i kraft fra neste år, men kan nå bli utsatt ytterligere tre år. Tilsynet åpner samtidig for at to av kravene kan falle bort.
NVE gir i utgangspunktet ikke konsesjon til forsyning direkte fra kraftverk til forbruker. Slik forsyning endrer nytten kraftverket gir for samfunnet, mens samfunnet fortsatt får miljøvirkningene.
Eviny kjøper de 70 vindturbinene i Bjerkreimsklyngen i Rogaland fra den tyske kapitalforvalteren Luxcara og ser på oppgraderinger og utvidelser.
RME dropper den løpende tvangsmulkten, som har passert 1,25 millioner kroner, og varsler nå overtredelsesgebyr til Dønnesfjord vindpark for manglende rapportering.
Energiminister Terje Aasland vil at det skal bli obligatorisk for norske kommuner å utrede areal for fornybar energiproduksjon.
Statkraft har søkt om å erstatte gamle Hitra 1 med langt færre, men dobbelt så høye turbiner som skal nær doble dagens produksjon.
I Kitemills konsesjonssøknad savner NVE risikovurdering av styrtlanding, totalhavari, brudd på line, kryssing av liner, strømbrudd, brann og ekstremvær. Kitemill sier teknologien er trygg.
