Energiminister Terje Aasland skriver hva han mener om solkraft på taket av Alna Senter. (Foto: Fanny Løvholm / Energidepartementet)

Regjeringen skyver på innføringen av den økte grensen for deling av solproduksjon i næringsområder til 1. januar. Fornybar Norge er fornøyd, men mener forskriften har mangler.

Publisert sak oppdatert med kommentarer fra Fornybar Norge

– Nå fastsetter vi en delingsordning tilpasset næringsområder som vil gi aktører større insentiv til å investere i fornybar kraft på bebygd areal. Fritaket for elavgift og nettleie vil øke lønnsomheten for solcelleanlegg og annen fornybar kraft. Ordningen vil kunne bidra til mer kraft samtidig som man unngår naturinngrep, sier energiminister Terje Aasland i forbindelse med at de nødvendige forskriftsendringene ble kunngjort mandag ettermiddag.

Da de foreslåtte endringene ble sendt på høring, var regjeringens ambisjon å innføre dem fra 1. juli, men dette vil nå først skje fra 1. januar. Energidepartementet vil nå i samråd med RME utarbeide en veileder for blant annet å ytterligere tydeliggjøre avgrensingen av hva som skal regnes som et næringsområde.

Hever grensen

Den nye ordningen gjelder deling av all slags strømproduksjon på inntil 5 MW (AC) innenfor et definert næringsområde. I praksis vil dette først og fremst dreie seg om solkraftproduksjon. I dag er grensen for slik deling på 1 MW.

– Med næringsområde menes et geografisk avgrenset areal der næringsvirksomheter er samlokalisert, og omfatter næringsparker, industriparker og lignende hvor næringsvirksomheter samarbeider, har fellesfunksjoner og deler infrastruktur. Næringsområde omfatter ikke generell næringsbebyggelse i by- og sentrumsområder, heter det i den oppdaterte forskriften.

Direktør for solenergi i Fornybar Norge, Trine Kopstad Berentsen. (Foto: Solenergiklyngen)

Trine Kopstad Berentsen, direktør for solenergi i Fornybar Norge, sier organisasjonen vil bidra aktivt med innspill til arbeidet med den kommende veilederen på dette området.

– Et åpenbart element som mangler er spørsmålet om felles lagring, for eksempel i form av batterier. Et annet spørsmål er hva som skal forstås med næringsområder, og om 5 MW grensen gjelder per område eller per bygg, sier hun i en kommentar.

– Økt nettutnyttelse

Samtidig er hun svært glad for at ordningen nå kommer på plass.

– Det vil gi økt nettutnyttelse, gjøre det mer lønnsomt å investere i solceller og annen lokal kraftproduksjon, og spare naturinngrep, sier hun.

Det er det aktuelle nettselskapet som skal, på forespørsel fra en produsent, registrere i Elhub deling av produksjon av elektrisitet i samsvar med vilkårene i den nye bestemmelsen.

Fornybar Norges direktør for strømnett og beredskap, Kristin H. Lind, sier ordningen også er bra for nettselskapene.

– Det har vært et felles ønske fra nettselskapene og solvirksomheten om at vi må legge til rette for utbygging av mer solkraft på bygg på en slik måte at det også bidrar til økt nettutnyttelse, og det gjør denne ordningen, sier hun.

Kan koste 165 millioner årlig

Regjeringen håper den nye ordningen vil bidra til mer etablering av ny, fornybar kraftproduksjon på allerede bebygd areal.

– Fritak for elavgift og energileddet i nettleien kan utløse investeringer i nye produksjonsanlegg, og samtidig hjelpe næringsvirksomheter med å få ned energikostnadene sine gjennom å investere i egen kraftproduksjon, heter det i meldingen fra Energidepartementet.

Det er estimert at ny delingsordning på kort sikt kan medføre et årlig provenytap på om lag 30 millioner kroner. På sikt, og dersom 1 TWh solkraft realiseres som følge av ny delingsordning er det estimert et provenytap på om lag 165 millioner kroner per år.

Les også:

Les også:

Les også:

Loading..