Jubler over Helgeland-avklaring
Linea-sjef Steinar Benum er strålende fornøyd med at Energidepartementet sier ja til det meste i Statnetts konseptvalgutredning for Helgeland.
– Dette er en milepæl for hele Helgeland. At Statnett nå får gå videre gir oss et tryggere fundament for å utvikle både regional- og distribusjonsnettet, sier daglig leder Steinar Benum i Linea i en pressemelding.
– Det gjør oss bedre rustet til å levere sikker strømforsyning til husholdninger, næringsliv og framtidige etableringer, legger han til.
Mye gjenstår
Departementets godkjenning av konseptvalgutredningen betyr likevel ikke at alt er klart for utbygging. Den innebærer ikke et samtykke til, eller avslag på, konkrete tiltak i nettet, men gjelder overordnede prinsipper for behov og konseptvalg.
Dette omfatter både spenningsoppgraderinger av eksisterende ledninger til 420 kV og etablering av nye 420 kV-ledninger.
Benum understreker at det er nå det krevende arbeidet for både Statnett og Linea settes i gang for alvor.
– Vi skal i fellesskap utarbeide konsesjonssøknader for linjetraseer og stasjoner som må bygges. Dette blir komplekse prosesser med mange involverte interessenter, men avgjørelsen fra departementet gir oss en tydelig retning og et solid utgangspunkt, sier Benum.
Vurderer løsninger for Rana
Statnett har foreslått å bygge ut transmisjonsnettet trinnvis på Helgeland, noe som legger opp til en fleksibilitet som departementet støtter helhjertet.
– Konseptet legger til rette for vekst i forbruk og tilknytning av ny produksjon, men på en måte som kan tilpasses utviklingen. Det er en styrke at tiltakene kan gjennomføres trinnvis, sier energiminister Terje Aasland.
Statnett har sett på fire forskjellige konsept for den trinnvise utviklingen og har valgt to, som selskapet vil gå videre med. Både de to første trinnene og det siste er identiske i de to konseptene, som det går fram av faktaboksen under.
I det tredje trinnet vurderer Statnett to forskjellige løsninger for en 420 kV-ledning til Rana.
Konsept 1 |
| Dette innebærer at Statnett i første trinn bygger en ny 420 kV-ledning mellom Nedre Røssåga stasjon og Marka stasjon og etablerer økt transformeringskapasitet.
Andre trinn er spenningsoppgradering av ledningen fra Nedre Røssåga til Sverige, som gir økt kapasitet inn til Helgeland. Tredje trinn er en ny 420 kV-ledning mellom Nedre Røssåga og Rana, som gir muligheter til økt uttak i Rana stasjon. Fjerde og siste trinn er reinvestering av 300 kV-ledningen på 420 kV, som gir økt import- og eksportkapasitet til Helgeland, samt ytterligere økt kapasitet til uttak i Marka stasjon. Økt uttak under de ulike stasjonene vil i varierende grad kreve stasjonstiltak og tiltak i regionalnettet i tillegg til ledningstiltakene. Videre kan det være aktuelt å etablere et nytt utvekslingspunkt mellom regional- og transmisjonsnettet i Holandsvika, ca. 15 km fra dagens Marka stasjon. |
Konsept 2 |
| Dette har de samme første to trinn som konsept 1.
Tredje trinn i konsept 2 er en ny 420 kV-ledning direkte mellom Marka og Rana i en ytre trasé, som ikke går innom Nedre Røssåga. Det vil være mulig å etablere en stasjon for tilknytning av vindkraftverk i den ytre traseen, herunder for Sjonfjellet vindpark. I konsept 1 vil denne vindkraften måtte tilknyttes radielt. Fjerde og siste trinn i konsept 2 er likt som i konsept 1. Også i dette konseptet vil det være mulig å etablere en transmisjonsnettstasjon i Holandsvika. |
| Kilde: Energidepartementets uttalelse til Statnetts konseptvalgutredning for Helgeland |
Les også:
Ledige stillinger
Les mer:
Statkraft vil heve kvaliteten på revurderingene av tre fyllingsdammer i Bjåsjø-magasinet etter å ha fått ni avvik fra NVE.
Et motstandsdyktig energisystem kan ikke bare handle om å forebygge, men også å håndtere det uforutsette, skriver Jannie de Grijs og Halle Grønli i Afry.
DSB fant 23 avvik under et tilsynsbesøk hos nettselskapet Linea i Mosjøen. Altfor mange, konstaterer direktoratet i en kritisk rapport.
DSB avdekker altfor mange avvik under tilsyn hos nettselskapene. Internkontrollen er for dårlig, fastslår Laila Dragøy Mæhre i DSB.
Energidepartementet fjerner tvangsmulkten til Vikersund solkraftverk og slår fast at de ikke trengte konsesjon når de leverte på 400 volt, slik NVE hevdet.
Om batterier lades eller utlades på feil tidspunkt, vil det forsterke problemene i systemdriften, advarer Eidsiva og kommer med omfattende forslag til regulatoriske endringer.
Nettselskapet skal i løpet av året redusere kostnadene med 170 millioner kroner for å nå et "bærekraftig" nivå. Energimontører i felt rammes ikke.
Det bør ikke satses på at Norge skal bli et kjernekraftland nå, konkluderer Kjernekraftutvalget, men avviser ikke kjernekraft i Norge fra 2040-tallet.
