Overvåker laksen med undervannskamera og kunstig intelligens
Å Energi er gang med nye metoder for kunnskapsbasert forvaltning av laksen i det nasjonale laksevassdraget Mandalselva, etter et dystert år for laksen i fjor.
Kraftselskapet monterte i sommer kamera og teknisk utstyr for filming og bildebehandling i Haugefossen i det viktige laksevassdraget og erfaringene så langt er gode.
– Resultatene tyder på at systemet har fungert godt gjennom sommeren. Jevnlige, oppdaterte tellinger vil gi et verdifullt grunnlag for kunnskapsbasert forvaltning av laksen i Mandalselva, sier Eivind Hellerslien, spesialrådgiver i Å Energi Vannkraft, i en pressemelding.
Han forklarer at kameraet fanger opp både laks og sjøaure når de passerer fossen og at et AI-system deretter sorterer opptakene. De sendes så til Skandinavisk Naturovervåkning for videre behandling og rapportering.
Svak oppgang
– Vi får tall på laks og sjøaure fordelt på kjønn og størrelse. Inntrykket i Mandalselva er som i de andre sørlandselvene, altså en svak oppgang av laks i elva sammenlignet med det som er normalt, sier Hellerslien.
Overvåkningen i fossen, og kunnskapen den gir, er viktig i arbeidet for å sikre reprodroduksjon av laksen, påpeker Hans Stusvik, som er leder i Mandalselva Elveeigerlag og samarbeider med kraftselskapet gjennom “Flerbruksplan Mandalsvassdraget”, som ble etablert allerede i 1991.
– For elveeierlaget bidrar dette til å sikre korte kommunikasjonsveier til Å Energi, Statsforvalter, Fylkeskommunen og kommunene når dette kreves, sier Stusvik.
Også NVE og neringsorganisasjoner er med i dette arbeidet.
Historisk lavt nivå
I fjor var antallet laks som returnerte fra havet til Norge det laveste som noen gang har vært registrert. Nedgangen var aller størst for laks over 3 kilo, men også antallet smålaks gikk ned.
– For laks og laksefiske var 2024 et historisk dårlig år, med den laveste mengden laks, det laveste høstbare overskuddet, og de laveste laksefangstene noen gang registrert, skriver Norsk institutt for naturforskning (NINA) i sin rapport “Status for norske laksebestander i 2025“.
Den dystre utviklingen krever at nye metoder må settes inn, mener Stusvik, som prosjektet i Haugefossen,
– Når fiskereglene i disse krisetider for laksen endres dramatisk og det tidligere var fangstrapportene som var datagrunnlaget, må man ha andre metoder for å estimere lakse- og sjøørretoppgangen, påpeker han.
– Jeg håper og tror dette er en begynnelse på å få flere observasjonsposter i elva. Først da kan vi være sikre på at fiskeregler er tilpasset innsiget av laks og gytebestandsmål oppnås, sier Stusvik.
Les også:
Ledige stillinger
Les mer:
Mange kraftverk har en trygg nedstrøms fiskepassasje på papiret, men det betyr ikke at fisken bruker den. Svikten ligger ofte i ett av tre ledd: eksklusjon, leding eller aksept.
Å Energi hever morenekjernen og legger på nytt vern for å oppfylle damsikkerhetsforskriften.
Kraftproduksjonen sank, men inntektene økte for Statkraft i første kvartal. Samtidig er beslutning tatt for rehabilitering av Bjølsegrødammen og oppgradering av vannkraftverkene Oksla og Sima.
NVE holder fast på det fem år gamle kravet om nytt inntak i Follsjø, til tross for en kostnadsøkning på langt over 200 millioner kroner.
Det ferske FME-sentret RenewHydro har allerede ansatt nesten halvparten av det totale antallet doktorander og postdoktorer de skal ha for hele programperioden frem til 2032.
Ny teknologi skal gjøre bygging av fysiske modeller i Vassdragslaboratoriet ved NTNU enklere, raskere og billigere.
Kraftverket fra 1958 trenger oppgradering, og Helgeland Kraft har for første gang tatt leverandørene inn allerede fra start. Men først må konsesjonsfritak på plass.
Damberedskap fremstår i flere tilfeller mer som et dokumentkrav enn som en integrert del av virksomhetens styring, advarer NVE.
