
Varsler tvangsmulkt etter bruk av AMS til jordfeilretting
Etter flere år med tommel opp fra DSB risikerer Elvia nå saftig tvangsmulkt og kostnader på titalls millioner for å ha satset på bruk av AMS til jordfeilvarsling.
Øyvind Zambrano Lie og Trygve Tomren-Berg
Som Energiteknikk har skrevet om tidligere, har Elvia svært gode erfaringer med å bruke AMS-målerne til å avdekke jordfeil hos kundene.
Problemet er at praksisen ifølge DSB ikke er i tråd med paragraf 5.2 i forskrift om elektriske forsyningsanlegg, som krever jordefeildeteksjon i selve nettstasjonene.
Fikk plutselig nei
Elvia har siden 2020 vært åpen om AMS-bruken i tilsynsbesøk fra DSB og fått løpende aksept for praksisen. Men med ny tilsynsingeniør på plass i 2023 sa DSB derimot stopp – og markerte avvik i den etterfølgende tilsynsrapporten.
Samtidig ble Elvia oppfordret av DSB til å søke om dispensasjon fra forskriftskravet, noe de så gjorde.
I april 2024 åpnet DSB rutinemessig en egen sak om dette, men så tok det hele en uventet vending for Elvia.
Avslo dispensasjon
DSB avslo nemlig dispensasjonssøknaden de selv hadde oppfordret til.
Vi risikerer å havne i en situasjon der NVE pålegger deg å ha jordfeildeteksjon, mens DSB sier at ja, det kan du gjerne ha, men det kan du ikke bruke til noe.
Jens Tore Holene, ElviaFor mens Elvia mener de har tilstrekkelig jordfeil-kontroll ved toveiskommunikasjon med sluttkundene, inkludert varsling når kapslingen på måleren blir brutt, påpeker DSB at kravet rent faktisk gjelder «netteierens eget nett og tilknyttede installasjoner, og ikke isolert sett bare hos sluttkunden som ikke omfattes av forskriften».
I avslaget, som er blant dokumentene i saken Energiteknikk har fått tilgang til, opprettholder derfor DSB sin vurdering om at Elvia ikke har oppfylt forskriftens krav til automatisk utkobling eller feilindikasjon ved jordfeil i eget forsyningsnett.
Rotet bort avslaget
Avslaget er Elvia sterkt uenig i, men her tar saken nok en uventet vending.
For DSBs avslag når ikke fram til riktige mottakere i Elvia før etter klagefristen på tre uker er over.
– Ved en inkurie ble ikke dokumentet distribuert internt, og kom først saksbehandler til kjenne 16.09.2024, skriver Elvia i sin klage på avslaget, datert 25. september i fjor.
Det kan ikke være slik at det er opp til hver enkelt tilsynsingeniørs mening/preferanser hva som er godkjent eller ikke.
ElviaFordi Elvia mener det foreligger særlige grunner til at klagen blir prøvd, anmoder selskapet DSB om å behandle klagen likevel.
Elvia er samtidig svært overrasket over avslaget og viser i klagen til tidligere DSB-vedtak etter tilsyn hvor «DSB aksepterer virksomhetens oppfølging av avvik og avslutter med dette tilsynet».
Har brukt 20 millioner
– Det kan ikke være slik at det er opp til hver enkelt tilsynsingeniørs mening/preferanser hva som er godkjent eller ikke. Dette gjør det svært lite forutsigbart for nettselskapene, skriver Elvia.
Nettselskapet mener i tillegg at DSB har brutt sin veiledningsplikt i saken, siden de ikke har påpekt verken forskriftbrud eller veiledet Elvia til å søke dispensasjon tidligere.
Elvia understreker også at selskapet har brukt 20 millioner på utrullingen av jordfeilovervåkning med AMS og viser til at slike funksjoner var noe av poenget med å rulle ut de smarte målerne.
– Elvia finner det underlig at DSBs utøvelse av regelverket synes å være til hinder for både samfunnsnytte og elsikkerhet, skriver nettselskapet.
– Ingen grunn til å behandle klage
Elvias søknad om dispensasjon må oppfattes som en erkjennelse fra pliktsubjektets side, om at de ikke oppfyller de ordinære kravene i et regelverk.
DSBSvaret fra DSB er kontant. I et kortfattet brev en måned senere avslår DSB å behandle klagen og fastslår at klagefristen er brutt.
Denne gangen er Elvia raske på labben, både med å lese og svare, og sender en «klage på avvisning av klage» i løpet av få dager.
DSB sender denne videre til Justisdepartementet og gjør i følgebrevet nok en gang klart at de står på sitt og ikke ser noen grunn til å behandle klagens innhold.
– Søknad erkjennelse av regelbrudd
I oversendelsen skriver DSB blant annet at «Elvias søknad om dispensasjon må oppfattes som en erkjennelse fra pliktsubjektets side, om at de ikke oppfyller de ordinære kravene i et regelverk».
Dette får Elvia til å tenne på alle plugger.
Elvia få en merkostnad på i størrelsesorden 50-70 millioner kroner, uten at det gir samfunnsnytte eller kvantifiserbar gevinst.
ElviaSelskapet følger opp klagen på avvisningen av klagen med utfyllende informasjon til departementet med sterk kritikk av DSBs saksbehandling.
Nettselskapet påpeker at deres AMS-løsning omfatter anlegg også eldre enn 2006 og dermed avdekker langt flere jordfeil enn det forskriften legger opp til. Det er bare rundt 5 prosent av jordfeilene som ikke oppdages, når det er feil i Elvias nett, anslår selskapet.
– Disse vil da fanges opp ved manuelle kontroller og varslinger, slik jordfeil i alle tider har blitt fanget opp frem til ny teknologi har blitt tilgjengelig, påpeker Elvia og viser til at kostnaden ved å gjøre som DSB pålegger vil bli høy og belaste nettleia unødvendig.
Merkostnad opp mot 70 millioner
– Ved å gjennomføre jordfeilovervåkning slik DSB legger opp til, vil Elvia få en merkostnad på i størrelsesorden 50-70 millioner kroner, uten at det gir samfunnsnytte eller kvantifiserbar gevinst, skriver Elvia.
Nettselskapet er også tydelig irritert over DSBs oppfordring om dispensasjonssøknad for en løsning Elvia selv mener må være godkjent – for deretter å bruke søknaden som «bevis» for at Elvia erkjenner brudd på regelverket.
– Elvia søkte kun dispensasjon på bakgrunn av anbefaling og veiledning fra DSB, selv om dette syntes unødvendig. At DSB så tar dette til inntekt for at vi erkjenner å bryte forskriften må være et klart brudd på veiledningsplikten og formålet med denne, skriver Elvia til departementet.
Departementet støtter Elvia-klage
Departementet er i tvil om DSB i denne saken har oppfylt plikten til å begrunne avvisningstiltaket tilstrekkelig.
JustisdepartementetEtter å ha vurdert Elvias argumenter, vedtar departementet 17. juli i år at det er gode grunner til at innholdet i Elvias klage må behandles av DSB og at direktoratets vurdering er «mangelfull»
– Departementet er i tvil om DSB i denne saken har oppfylt plikten til å begrunne avvisningstiltaket tilstrekkelig, slik forvaltningslovens paragraf 24 og 25 krever, skriver departementet og opphever DSBs avvisningsvedtak.
Imens har imidlertid saken tatt nok en vending.
DSB varsler løpende tvangsmulkt
To uker før departementet sender klagesaken tilbake til DSB, sender DSB et forhåndsvarsel om tvangsmulkt til Elvia. for mangelfull oppretting av jordfeilavviket.
DSBs vedtak kommer til å bli påklaget til departementet igjen.
Jens Tore Holene, Elvia– Et eventuelt vedtak vil gå ut på at en tvangsmulkt på NOK 5.500 påløper per virkedag, inntil pålegget om å gi en tilbakemelding på at avvikene er lukket, er oppfylt, skriver DSB.
Deretter følger direktoratet opp departementets vedtak med å fortsatt stå på sitt, med referanse til gjeldene regelverk, både når det gjelder klagefristens utløp og det rent faktuelle i Elvias klage.
Men siste ord er fortsatt ikke skrevet i denne saken.
– DSBs vedtak kommer til å bli påklaget til departementet igjen, sier Jens Tore Holene, som er avdelingsleder for utvikling og analyse i Elvia, til Energiteknikk.
Må anskaffe «unødvendig» utstyr

Når det gjelder varslet om tvangsmulkt, sendte Elvia sitt svar til DSB innen fristen 8. september, hvor de ber om at ikke tvangsmulkten blir effektuert før klagesaken er avgjort.
– Vi må uansett forholde oss til varselet, forutsatt at vi ikke vinner fram med klagen, sier Holene.
I svaret skisserer Elvia en plan for anskaffelse av det etter DSBs vurdering nødvendige jordfeilutstyret.
Holene anslår at Elvia må montere jordfeildeteksjon i om lag halvparten av nettstasjonene på grunn av ett eller flere anlegg med indirekte måling.
Ferdig i 2026
En eventuell løpende dagbot tilsvarer over 1,4 millioner i årlig tvangsmulkt, noe som gjør at Elvia allerede er i gang med planleggingen av dette arbeidet.
– Vi må forholde oss til vanlig anskaffelsesregelverk og legger opp til å bli ferdig i løpet av 2026, sier Holene, som nå håper DSB godkjenner planen og dropper mulkten.
– Hvis ikke må vi ta stilling til hva vi skal gjøre videre, sier Holene.
DSB tar ikke hensyn til verken at kunden kan få en bedre service, eller det samfunnsmessige med at vi utnytter AMS-måleren bedre.
Jens Tore Holene, ElviaSamtidig regner han med at DSB følger opp andre nettselskap på samme vis.
– Vi er ikke de eneste som ikke er ferdig med utrulling av automatisk jordfeildeteksjon, påpeker han.
Frykter for AMS 2.0
Han er også spørrende til hvordan DSBs regelverksfortokning vil virke inn på utrullingen av neste generasjons AMS-målere.
Elvia er, sammen med flere nettselskaper og organisasjoner, med i et arbeid ledet av NVE for å se på mulighetene med «AMS 2.0».
– Vi risikerer å havne i en situasjon der NVE pålegger deg å ha jordfeildeteksjon, mens DSB sier at ja, det kan du gjerne ha, men det kan du ikke bruke til noe, konstaterer Holene.
Nytt tilsyn neste uke
Elvia håper nå at Justisdisdepartementet kan sette en stopper for dette.
– DSB tar ikke hensyn til verken at kunden kan få en bedre service, eller det samfunnsmessige med at vi utnytter AMS-måleren bedre. Og at vi egentlig får en bedre løsning for alle parter, sier Holene.
Energiteknikk har sendt DSB en rekke spørsmål i denne saken, men direktoratet vil ikke kommentere innholdet den omfattende brevvekslingen.
– Avvisningsvedtaket innebærer at vi ikke har tatt stilling til klagens materielle innhold. Det vil derfor være feil å kommentere en rekke av spørsmålene som Energiteknikk har stilt, sier seksjonssjef Jon Eirik Holst i DSB til Energiteknikk.
Samtidig møtes “partene” igjen neste uke.
– Da kommer DSB på det årlige tilsynet, sier Holene.













