Vil ha kompensasjon for milliard-utgifter til systemtjenester
Statnett ber RME om kompensasjon for 5,7 milliarder kroner i varig inntektstap og urimelig lav avkastning, som følge av tidsetterslepet i reguleringen av kostnader til systemtjenester.
Publisert sak oppdatert med kommentarer fra RME i nytt avsnitt
Strukturelle endringer i kraftsystemet og markedene har siden 2021 ført til at Statnetts kostnader til å sørge for tilstrekkelige reserver i kraftsystemet har økt kraftig, uten at det kompenseres for i Statnetts inntektsramme, fastslår selskapet.
I perioden siden 2021 utgjør det akkumulerte underskuddet hele 5,7 milliarder, går det fram av kompensasjons-søknaden, som Energiteknikk har fått tilgang til.
Varig økning
Statnett søker om kompensasjon for varig inntektstap og urimelig lav avkastning, som følge av tidsetterslep i reguleringen av kostnader til systemtjenester.
StatnettI søknaden, som er undertegnet Statnetts konserndirektør for økonomi og finans, Cathrine Lund Larsen, understreker selskapet at de siste årenes kraftige økning i systemtjenester er varige og at selve inntektsrammereguleringen må justeres betydelig.
– Tidsetterslepet i inntektsreguleringen medfører at en varig nivåøkning i kostnader til systemtjenester ikke kompenseres i Statnetts inntektsramme, fastslår selskapet i søknaden.
Statnett peker på at utøvelsen av systemansvaret har endret seg betydelig de siste årene, i takt med de strukturelle endringene i markedet.
Dyrere reserver
Behovet for reserver har økt i takt med økt andel variabel produksjon, flere HVDC-forbindelser og hyppigere flytendringer. På toppen av dette har høyere og mer volatile kraftpriser økt selve prisene på reservene.
– I tillegg er nye regler innført, nordiske metoder er utviklet og nye verktøy er tatt i bruk, blant annet et nytt balanseringskonsept og flytbasert markedskobling. Disse tiltakene styrker robustheten og den samfunnsøkonomiske nytten av systemet, men innebærer også strengere krav, mindre fleksibilitet i driften og økte kostnader til balansering, skriver Statnett.
Passerer 5 milliarder i år
Mens Statnetts balansekostnader årlig lå mellom 370-440 millioner kroner i perioden 2016-2020, økte de til 1 milliard i 2o21 og nærmet seg 4 milliarder i fjor.
– Så langt i 2025 er kostnadene vesentlig høyere enn året før, og selv om markedene er i ferd med å stabiliseres noe, tilsier vår prognose for årene fremover at kostnadene vil ligge over nivået fra 2024, skriver Statnett.
Statnetts balansekostnader, og inntekter, inngår i dag i inntektsrammen med et toårig etterslep. Løsningen skal sikre at både tap og gevinster kompenseres innen kort tid. Dette fungerer imidlertid ikke når kostnadene øker og er varige, argumenterer Statnett.
– Økningen blir aldri kompensert
– Når kostnadsnivået økes permanent, blir tap som skyldes avvik mellom kostnader og inntekter i perioden med økning aldri kompensert. Resultatet er et akkumulert underskudd på 5,7 milliarder kroner (inkludert renter) i perioden 2021-2024, skriver Statnett.
Dagens tidsetterslep i reguleringen gjør at Statnett verken for dekket sine kostnader eller kan oppnå rimelig avkastning, noe som Statnett fastslår at ikke er økonomisk bærekraftig.
Selskapet mener også at manglene i inntektsrammen bryter med NEM-forskriften.
– Vi mener dette ikke er i henhold til reguleringsmodellens hovedmål, slik det er definert i NEM § 4-5 første ledd: “Inntekten skal over tid dekke kostnadene ved drift og avskrivning av nettet, samt gi en rimelig avkastning på investert kapital gitt effektiv drift, utnyttelse og utvikling av nettet”, skriver Statnett.
Ber om rask avklaring
Selskapet viser samtidig til foruleringer i nettinntektsforskriften, som åpner for en søknad om kompensasjon, siden RME i særlige tilfeller kan “fastsette inntektsrammen på et annet grunnlag”.
Ifølge Statnett utgjør tapet siden 2021 hele 10 prosent av Statnetts underliggende kapital per 2024, og alt tilsier at kostnadene vil fortsette å øke.
– Kostnadsveksten er i hovedsak drevet av strukturelle endringer i kraftsystemet og flere av de viktige driverne vil få full effekt fra 2025, blant annet automatisert balansering og flytbasert markedskobling. Vi forventer derfor at kostnadene fremover vil ligge over 2024-nivået og at det er lite sannsynlig at tapet reverseres, skriver Statnett i søknaden datert 25. september.
Selskapet ber RME å behandle søknaden så fort som mulig.
– For Statnett er det viktig med en rask avklaring. Tapets størrelse er vesentlig og påvirker den finansielle kapasiteten til Statnett betydelig. Tapet har også ført til spørsmål om robustheten i reguleringen og risikoen den innebærer, skriver selskapet.
Kan gi høyere nettleie
Fungerende seksjonssjef Hilde Marit Kvile i RME sier myndigheten ikke har rukket å vurdere innholdet i søknaden.
– Vi holder på å behandle søknaden og vil svare så raskt som mulig, sier hun til Energiteknikk.
– Hva vil følgene være hvis slik kompensasjon gis?
– Generelt kan jeg si at dersom Statnett får økt tillatt inntekt, vil nettkundene få høyere nettleie. Men konkret virkning for Statnett og nettkundene vil være noe av det vi må vurdere når vi behandler søknaden, sier Kvile.
Hun vil ikke gå spesifikt inn på hva slags tidsramme det eventuelt vil være for å gjennomføre en endring av reguleringen.
– Vi vurderer at denne henvendelsen er en søknad om kompensasjon for tidligere års systemansvarskostnader, sier hun.
Viser til Thema-rapport
Kvile sier RME ikke holder på med noen konkrete endringer i modellen for Statnett.
– Men tidligere i år publiserte vi en rapport om mulighetene for regulering av kostnadene Statnett har som systemansvarlig, legger hun til.
I forbindelse med publiseringen av Thema-rapporten, som Energiteknikk omtalte, påpekte RME at Statnetts intensiver for kostnadseffektivitet er sterkere for driften av strømnettet enn for utøvelsen av systemansvaret.
– En normregulering vil styrke insentivene til kostnadseffektivitet sammenliknet med dagens modell, fordi inntekten ikke vil avhenge av Statnetts egne kostnader, sa daværende RME-seksjonssjef Roar Amundsveen.
I sine kommentarer til rapporten sa Statnett seg “prinsipielt positive” til en insentivregulering av selskapets drifts- og utviklingskostnader også for systemansvaret, men slaktet for øvrig detaljene i Thema-forslaget.
Les også:
Ledige stillinger
Les mer:
De fleste nettselskapene tilpasser seg at energileddet ikke kan utgjøre mer enn halvparten av inntektene, ifølge RME.
ABB er tildelt en kontrakt for levering av kontroll- og apparatsystemer til Hydro Energis pumpekraftverk Illvatn.
Nordkraft får påpakning for manglende toppkontroll av høyspentlinje, dårlig merking, manglende jording og brannfarlig båt- og campingbil-lagring i Vassfossen kraftverk.
Priselastisk etterspørsel skal begrense innkjøpene av mFRR i situasjoner med svært høye priser.
Statnett og Sør-Fosen sijte oppnådde ikke enighet i dialogen om en minnelig avtale for å bygge ny 420 kV-ledning.
Elmea, Noranett og Vestall ber energiminister Terje Aasland få Statnett til å lytte om kraftbehovet i Lofoten, Vesterålen og Harstadregionen.
Stortinget avlyste muntlig-høringen om prioritert nettilknytning for sikkerhetstiltak på grunn av manglende interesse. Følger ikke nettbransjen med i timen, spør Knut Lockert i Distriktsenergi.
Usikker kunde-etterspørsel, lange konsesjonsprosesser og svake insentiver til redusert ventetid er de største barrierene for raskere tilknytning av nettkunder.