(Illustrasjonsbilde: Arild Vågen / Wikimedia Commons)

Det finnes per i dag ikke studier som underbygger at kraftledninger i drift har særlige virkninger på rein, fastslår Statnett i hardtslående tilsvar til kritisk rapport.

Energidepartementet fikk i begynnelsen av september oversendt en fyldig rapport laget av utrederselskapet J.A. Riseth for Sør-Fosen sijte om mulige effekter for reindrifta hvis Statnett får bygge den konsesjonsgitte 420 kV-ledningen mellom Åfjord og Snilldal.

Rapporten, som er sendt inn i forbindelse med Energidepartementets behandling av Statnetts søknad om ekspropriasjonstillatelse for utbyggingen, er tydelig i sine advarsler.

– Dersom den nye 420 kV-ledningen bygges i samsvar med den omsøkte traséen, er det stor risiko for at den pågående kollapsen for Fosenreindrifta ikke blir stoppet. Det vil innebære at Norge gjør seg skyldig i et nytt menneskerettsbrudd på Fosen, framholdes det i rapporten, som Energiteknikk har omtalt.

– Forholder seg ikke til forskning

Dersom Energidepartementet opprettholder den linjen som NVE har lagt seg på i sitt vedtak, hvor begrensede og tenkelige konsekvenser for reindriften anses som tilstrekkelig for å avslå ekspropriasjonstillatelse, vil det bli vanskelig å gjennomføre energiprosjekter i områder hvor det utøves reindrift i Norge.
Statnett
I sitt tilsvar, datert 30. september, går Statnett kraftig i rette med rapportens konklusjoner og bakgrunnen for dem.

– Statnett forholder seg til forskning på området, og den fremlagte rapporten tilfører ikke noe nytt som endrer dagens kunnskapsstatus om kraftledningers virkninger på reindrift, skriver Statnett i sin kommentar til rapporten, som Energiteknikk har fått tilgang til.

Statnett hevder at det ikke finnes noen studier som underbygger at kraftledninger i drift har særlige virkninger på rein.

– Rapporten viser ikke til andre uavhengige bevis eller utredninger som viser at konsekvensene for Sør-Fosen sijte vil bli større enn det som følger av den generelle forskningen og konsekvensutredningene i saken, skriver Statnett.

Derfor endrer heller ikke rapporten Statnetts syn som selskapet redegjorde for i klagen på NVEs avslag på søknaden om ekspropriasjonstillatelsen de sendte til departementet for et drøyt år siden.

– Oppsummert mener Statnett at konsekvensutredningene i saken oppfyller kravene i lov og forskrift, skriver Statnett i det fire sider lange brevet.

Mener konklusjonen fra 2013 står

De utfordringene som beskrives i rapporten, er ikke underbygget med andre kilder enn intervju med reineiere og er ikke uavhengige bevis.
Statnett
Den opprinnelige konsesjonen til utbyggingen, som berører kommunene Åfjord, Indre Fosen og Orkland i Trøndelag, fikk Statnett allerede i 2013. Den inneholdt også en ekspropriasjonstillatelse, som falt bort ettersom nettgiganten ikke begjærte skjønn det neste året etter at tillatelsen ble gitt.

Statnett søkte så på nytt, inkludert noen mindre endringer i konsesjonen, som førte til en ny gjennomgang av saken fra NVE sin side. Konklusjonen fra NVE, som kom i fjor sommer, var at direktoratet ikke fant noen ny informasjon i søknaden som tilsa at den delen av vedtaket som gjelder reindrifta bør endres.

NVE opprettholdt derfor sitt avslag på ekspropriasjon overfor reindrifta på Fosen, noe som førte til at Statnett klaget saken videre til Energidepartementet.

Dersom man skal vektlegge subjektive, ikke-etterprøvbare oppfatninger og observasjoner fra andre nettanlegg, er det for øvrig grunn til å legge vekt også på Statnetts egne observasjoner.
Statnett
Statnett mener fortsatt at myndighetenes vurdering i 2013, om at fordelene med prosjektet er større enn ulempene, er den riktige – og at den er enda riktigere i dag enn den gang.

– Siden 2013 har det særlig vært utvikling på to punkter når det gjelder kraftledningers virkninger på reindrift, skriver Statnett i sine merknader.

– Ikke særlige utfordinger

NINA-rapporten om kraftledninger og villrein

Effektene av kraftledninger på reinsdyras arealbruk er fortsatt uklare og omdiskuterte.

Nyere studier med bruk av GPS-halsbånd på rein og data som er samlet inn før og etter utbygging, viser at anleggsarbeidene kan føre til relativt sterk unnvikelse.

Etter at anleggsarbeidet er sluttført har en derimot sett at selve kraftledningene har mindre negative effekter om sommeren og høsten enn tidligere antatt.

Men det er en diskusjon som pågår i forhold til UV-stråling fra kraftledningene og reinens evne til å se dette UV-spekteret (jf. Tyler mfl. 2014, Reimers mfl. 2015, Tyler mfl. 2016). Dette, sammen med lyd fra kraftledningene, ser ut til å ha størst effekter på reinen om vinteren.

Kilde: Miljøkvalitetsnorm for villrein. Forslag fra en ekspertgruppe (NINA, 2017)

Det ene punktet er at det ifølge Statnett foreligger mer forskning, med sikrere metoder, som konkluderer med at kraftledninger ikke har særlig negative effekter på reindrift. Her viser nettselskapet til fire forskjellige rapporter, blant annet en litteraturstudie fra Norsk institutt for naturforskning fra 2017.

Denne studien er imidlertid ikke like kategorisk som Statnett i sine konklusjoner (se faktaboks) og påpeker at effektene av kraftledninger på reinsdyras arealbruk fortsett er uklare og omdiskuterte.

Det andre punktet er at det er bygget flere tilsvarende store 420 kV-prosjekter gjennom reindriftsområder etter den opprinnelige tillatelsen ble gitt, påpeker Statnett og trekker fram Namsos-Åfjorden, Ofoten-Balsfjord og Balsfjord-Skaidi, hvor nærmere 40 reinbeitedistrikter ble berørt.

– Både skjønnene og nøkkeltallene for distriktene i disse sakene underbygger med styrke at ledningene i seg selv ikke medfører særlige utfordringer i driftstid, skriver Statnett og konkluderer med at den planlagte Fosen-ledningen “mest sannsynlig vil skape færre ulemper for Sør-Fosen sijte enn det man la til grunn da ekspropriasjonstillatelse ble gitt i 2013”.

Kritiserer faktagrunnlag og metodikk

Statnett kritiserer samtidig både faktagrunnlaget, som de mener ikke er oppdatert, og metodikken i rapporten fra utrederselskapet J.A. Riseth.

– De utfordringene som beskrives i rapporten, er ikke underbygget med andre kilder enn intervju med reineiere og er ikke uavhengige bevis, skriver Statnett og går sterkt ut mot selve kildene.

– Ser man på slaktevektene og reintallene i de distriktene som omtales – Skarfvaggi, Åarjel-Njaarke, Ildgruben og Essand – er det ingenting som tyder på at kraftledningene har hatt betydelige negative konsekvenser, skriver Statnett og mener intervjuene ikke gir uttrykk for en eller annen form for «generell» tradisjonell kunnskap.

– Ingen har mer erfaring enn Statnett

– Dersom man skal vektlegge subjektive, ikke-etterprøvbare oppfatninger og observasjoner fra andre nettanlegg, er det for øvrig grunn til å legge vekt også på Statnetts egne observasjoner. Ingen har mer erfaring med etablering av nye kraftlinjer i reindriftsområder de senere år, skriver Statnett og legger til at selskapets observasjoner “er i samsvar med forskningen på området”.

– Man ser ikke negative effekter av betydning i driftstid, fastslår Statnett.

Heller ikke sijtens bekymring for at kraftledningen vil stenge de eksisterende flyttleiene på Rissalandet, eller at den vil forstyrre mulighetene for å transportere dyr fra Rissa til nye områder med vinterbeiter, mener Statnett det er grunnlag for.

– Både tidligere erfaringer med kraftledninger og kunnskapsstatus som gjennomgått over (…), tilsier at etableringen av et på- og avlastingsanlegg for transport av rein ikke vil være problematisk som følge av kraftledningen, skriver Statnett.

Uenig i rettslig bilde

De rettslige vurderingene i rapporten, og eventuelle behov for endringer i  lov- og forskriftsverk skriver Statnett at selskapet ikke vil kommentere – utover i én setning:

– Statnett er uenig i måten det rettslige bildet fremstilles på, skiver Statnett.

Statnett anerkjenner samtidig at erfaringer fra tidligere kraftledninger tilsier at de kan medføre merarbeid for reindriften i form av noe mer intensivert gjeting i anleggsperioder for kraftledningene og at det kan oppstå barrierevirkninger i forbindelse med drift.

Advarer departementet mot konsekvenser

– Eventuelle konsekvenser av slik karakter vil selvsagt også bli erstattet for Sør-Fosen sijte ved en ekspropriasjon, skriver Statnett, som mener slike virkninger er det Sør-Fosen sitje primært vil oppleve.

– Dette er konsekvenser som må kunne aksepteres i en vurdering av om ekspropriasjonstillatelse skal innvilges, fastslår Statnett og kommer med en avsluttende advarsel til departementet.

– Dersom Energidepartementet opprettholder den linjen som NVE har lagt seg på i sitt vedtak, hvor begrensede og tenkelige konsekvenser for reindriften anses som tilstrekkelig for å avslå ekspropriasjonstillatelse, vil det bli vanskelig å gjennomføre energiprosjekter i områder hvor det utøves reindrift i Norge, skriver Statnett.

Les også:

Les også:

Les også:

Les også:

Loading..