Avviser skattetilpasning i Fennefoss-utbygging
Å Energi ser behov for å dementere en to år gammel NRK-sak om at selskapet tilpasset utbyggingen av Fennefoss for å unngå grunnrenteskatt.
Publisert sak oppdatert med presisering fra Energidepartementet
I et tosiders notat sendt Energidepartementet går Å Energi i rette med et inntrykk “media har skapt” av at Fennefoss kraftverk ble bygget med installert effekt på 9,5 MW for å tilpasse seg grensen for grunnrenteskatt på 10 megavoltampere (MVA).
I notatet, som Energiteknikk har sett, listes det punktvis opp at det var andre grunner enn skattetilpasning som gjorde at kraftverket ikke ble bygget med 11,4 MW, som det først ble søkt om. Grunnen til at den installerte effekten ble lavere, var at NVE påla å endre minstevannføringen ved kraftverket fra de planlagte 6 til 15 kubikkmeter i sekundet om vinteren, forklarer selskapet.
Departementet la deretter NVEs innstilling til grunn, som betød en nedjustering av den optimale anleggsstørrelsen til 9,5 MW.
Feil gjengivelse
Det var lokale interesser som hevdet at vi hadde justert ned dette på grunn av skatt.
Steffen Syvertsen, Å EnergiFennefoss kraftverk, som åpnet i 2023, er i høst blitt trukket fram som eksempel på skattetiltpasning med utgangspunkt i en NRK sak fra åpningen i 2023.
“Kraftverk produserer mindre kraft for å spare skatt“, slås det fast i tittelen på saken.
I brødteksten innrømmer tilsynelatende konsernsjef i Å Energi, Steffen Syvertsen, at det er på grunn av skattetilpasning at det nye kraftverket ikke lager så mye energi som det kunne ha gjort.
– For oss er det en finansiell og forretningsmessig vurdering. Hadde vi ikke gjort det sånn, hadde det ikke blitt noe kraftverk i det hele tatt, sier Syvertsen til NRK i saken.
Viser til konsesjonskrav
Til Energiteknikk sier Syvertsen nå at dette ikke var en riktig gjengivelse av det han faktisk snakket om.
– Du er blitt feilsitert?
– Ja, det er i hvert fall sånn at jeg aldri har hevdet at vi tilpasset utbyggingen av Fennefoss kraftverk i forhold til skatt, sier han og understreker at selskapet til enhver tid gjør mange vurderinger av om kraftverk er lønnsomme eller ei.
– Når det gjelder Fennefoss, var det en helt annen årsak til at kraftverket ble bygget mindre enn de 11,4 MW som vi søkte om, sier Syvertsen og viser til NVEs innstilling til daværende OED.
Droppet korrigering
– Hvorfor er det nødvendig å opplyse departementet om dette nå?
– Grunnen til at vi nå har uttalt oss om Fennefoss kraftverk, er at det har havnet på en liste over kraftverk som noen har ment er blitt nedjustert på grunn av grunnrenteskatt, sier Syvertsen.
– Hvorfor hadde du ikke behov for å korrigere NRKs inntrykk av dette den gangen?
– På det tidspunktet hadde vi akkurat åpnet kraftverket, og var veldig stolte over det. Det var lokale interesser som hevdet at vi hadde justert ned dette på grunn av skatt. Da så vi ingen grunn til å fortsette replikkvekslingen i pressen etterpå, sier Syvertsen.
Ekstremt dyr ekstraproduksjon
En så høy kostnad var verken lønnsom før eller etter skatt.
Å EnergiI notatet til departementet går det fram at reduksjonen i anleggstørrelse (og slukeevne) fra 11,4 MW (160 m3/s) til 9,5 MW (135 m3/s) ville redusere den årlige kraftproduksjonen med 2,4 GWh fra den opprinnelige planen om 56,2 GWh.
Samtidig innebar dette et reduksjon i investeringskostnaden på 40-50 millioner kroner, anslår Å Energi.
– Man måtte med andre ord betale 16-20 kr/kWh for å produsere 2,4 GWh ekstra. En så høy kostnad var verken lønnsom før eller etter skatt, heter det i notatet.
I følgebrevet til notatet, som er adressert statsekretær Marthe Haabeth Grindaker, understrekes det at dette heller ikke ville være god ressursbruk for samfunnet.
Skeptisk til nedskutt forslag
Selv om Syvertsen avviser at Fennefoss er tilpasset innslagspunktet for grunnrenteskatten, er han “i utgangspunktet skeptisk” til forslaget fra regjeringen om å endre terskelen til 1,5 MW.
– Det vil innebære at regjeringen for tredje gang i løpet av kort tid gjør endringer i skattemodellen for vannkraft, med betydelige verdikonsekvenser for de som har kraftverk, påpeker konsernsjefen, som også er styreleder i Fornybar Norge.
– Først hadde vi høyprisbidrag. Så fikk vi grunnrenteskatteøkningen fra 37 til 45 prosent på stor kraft. Og nå en eventuell endring av terskelen for grunnrenteskatt, lister han opp.
Høyprisbidraget, som ble innført i 2022 og gjaldt 23 prosent av pris per måned som som oversteg 70 øre per KWh, ble avviklet fra 1. oktober 2023.
Fortsatt høring
Forslaget fra regjeringen om å senke terskelen for grunnrenteskatt er også behørig parkert av et flertall på Stortinget.
– Nå er vi heldigvis i en situasjon hvor det ser ut til å være flertall på Stortinget for å ikke si ja til denne endringen, og det er vi veldig glade for, sier Syvertsen.
Forslaget om å endre grunnrenteskatten er likevel fortsatt på høring, etter at det ble sendt ut samtidig med regjeringens forslag til statsbudsjett..
– Dette er ikke et proposisjon som er sendt til Stortinget for behandling, det er et forslag som er på høring, presiserer kommunikasjonsrådgiver Jo Henrik Jarstø i Energidepartementet til Energiteknikk.
Høringsfristen er 15. januar
– Vi vil gi høringssvar på det, avslutter Syvertsen.
Ledige stillinger
Les mer:
ABB er tildelt en kontrakt for levering av kontroll- og apparatsystemer til Hydro Energis pumpekraftverk Illvatn.
Fisketrappa fungerer godt og det er ikke grunnlag for ny konsesjonspliktvurdering selv etter funn av to laks med snuteskader, ifølge NTE.
Et nytt doktorgradsarbeid skal bidra med kunnskap til utvikling av en simuleringsmodell for bruk ved ombygging av eksisterende kraftverk til pumpedrift, også med sikte på å begrense flom.
En skalamodell av oppgraderingsprosjektet ved Duge for Sira-Kvina er i testriggen til Aker Solutions for finjustering, kalibrering og verifisering.
Å Energi Vannkraft skal oppgradere lukene ved Åmli kraftverk i Arendalsvassdraget.
NVE øker anslaget for krafttap i forbindelse med fisketiltak i Skotfoss kraftverk fra 3,4 til 5,9 GWh.
Statkraft vil heve kvaliteten på revurderingene av tre fyllingsdammer i Bjåsjø-magasinet etter å ha fått ni avvik fra NVE.
Forte Vannkraft søker eiere som kan ta Norhard inn på markedene for horisontal infrastrukturboring som vannforsyning og kabler.
