Nye beredskapskrav kan øke nettleia med inntil 300 kroner
NVEs forslag til nye beredskapskrav vil øke nettleia, men det er en nødvendig forsikringspremie, sier NVE-sjef Kjetil Lund.
Publisert sak utvidet med flere opplysninger
NVEs forslag til nye krav til reparasjonsberedskap ble sendt på høring onsdag.
Som Energiteknikk tidligere har omtalt, er kjernen i kravene at den norske kraftforsyningen heretter må kunne stå i mot målrettede sabotasjeangrep, som kan sette flere av enhetene i Kraftforsyningens beredskapsorganisasjon (KBO) ut av spill samtidig.
– Konkret betyr dette at nettselskapene må ha på plass mannskap, kompetanse og reservedeler til å gjenopprette nødvendige funksjoner og kunne stå i samtidige og alvorlige hendelser over tid, sier sier vassdrags- og energidirektør Kjetil Lund i en pressemelding.
Forsikringspremie
Lund peker på at hvis kraftsystemet slutter å fungere, vil også Norge slutte å fungere i løpet av kort tid.
– Med dagens trusselbilde må nettselskapene ha på plass reparasjonsberedskap for å møte sabotasjehandlinger. Der er ikke hele bransjen i dag. Derfor tydeliggjør vi nå disse kravene i regelverket, sier Lund.
NVE-sjefen sier endringene vil bety høyere nettleie, som NVE har anslått vil ligge på mellom 100-300 kroner årlig for en gjennomsnittlig husholdning med et årlig forbruk på 16.000 kWh.
– De økte kostnadene må veies mot gevinsten, som er bedre samfunnssikkerhet. Vi mener at det er en forsikringspremie verdt å betale, sier Lund.
Store Kile-kostnader
Samtidig understreker NVE at det hefter stor usikkerhet ved hva innskjerpingen vil bety i kroner og øre for nettselskapene, ettersom de vil bli fordelt over mange år.
– På svært usikkert grunnlag anslås de samlede kostnadene ved en styrking av reparasjonsberedskapen i tråd med de nye kravene til å ligge mellom 5 og 15 milliarder kroner for nettselskaper med distribusjons- og regionanlegg, skriver NVE.
For å sette i perspektiv hva slags kostnader denne “forsikringspremien” sikrer samfunnet mot, trekker NVE i høringsteksten fram to eksempler på hva sabotasje kan koste, hentet fra nettselskap med regional- og distribusjonsnett.
I det ene anslås et langvarig utfall på en måned av en trafo som forsyner 10 MW til industri og næringsliv til å ha Kile-kostnader på 520 millioner kroner.
I det andre, et utfall for 217.000 vilkårlige kunder en måned, vil kunne ha Kile-kostnader på hele 21 milliarder kroner .
Skal tre i kraft 1. juli
De nye kravene i forskriften vil gjelde alle KBO-enheter, som nå må dimensjonere reparasjonsberedskapen på grunnlag av egne risikovurderinger.
– Nettselskaper skal i tillegg dimensjonere beredskapen for sabotasje mot minst to anlegg, samtidig som sabotasje mot andre KBO-enheter. Endringsforslaget gir også beredskapsmyndigheten mulighet til å stille særskilte krav der det er nødvendig, skriver NVE.
Fristen for høringsinnspill er satt til 15. mars neste år og NVE legger opp til at de nye kravene skal tre i kraft fra 1. juli.
Peker på REN-samarbeid
I høringsteksten understreker NVE at det er fullt mulig for selskaper å samarbeide med andre for å oppfylle kravene. For nettselskapene peker NVE på deres bransjeorganisasjon REN som en koordinator for dette, gjennom lager og sameier for utstyr.
– RENs sameier er åpne også for produsenter og det er pågående diskusjoner om utvidelser. Slike samarbeidsløsninger, både gjennom REN AS og i andre konstellasjoner, kan være en effektiv måte å oppfylle kravene til reparasjonsberedskap, uten å måtte anskaffe alt materiell selv, skriver NVE.
Samtidig understreker direktoratet at forskriftsendringen vil kreve at selskap ikke kan sentralisere alt kritisk reservemateriell på ett lager.
– Dette vil føre til økte kostnader for nettselskap som i dag har sentraliserte lager. Det er stor usikkerhet rundt hvor store disse kostnadene vil være, fordi det kan løses på forskjellige måter. Enten ved å distribuere materiell på eksisterende anlegg, eller ved å bygge nye dedikerte lagerbygning, skriver NVE.
Innenfor inntektsrammereguleringen
I dag er det allerede nevnt i veilederen til kraftberedskapsforskriften at forskriftskravet til reparasjonsberedskap omfatter flere samtidige hendelser. Dette flyttes nå inn i selve forskriften.
– Vi mener det er behov for å tydeliggjøre hvilket minimumsnivå selskapene skal legge seg på når det gjelder reparasjonsberedskap. Også fra bransjehold er det uttrykt ønske om tydelige og klare krav, skriver NVE.
Å understreke at dette er noe alle KBO-enhetene må gjøre, vil også bidra til felles nivå på investeringene mellom selskapene, mener direktoratet, som legger til grunn at kostnadene til anskaffelse av nødvendig materiell vil dekkes gjennom inntektsrammereguleringen for nettselskapene.
– Ved at virksomhetene gjennom forskriftskrav må legge inn de samme forutsetninger i risikovurderingene sine, vil ingen virksomheter kunne få et økonomisk fortrinn ved å unnlate å etterkomme en anbefaling fra myndighetene om for eksempel hvordan reparasjonsberedskapen skal dimensjoneres, skriver NVE.
Dette er NVEs forslag til ny bestemmelse (i kursiv) |
|
KBO-enheter skal planlegge for og etablere en organisasjon med nødvendig personell, kompetanse, utholdenhet og ressurser til å holde driften gående, gjenopprette funksjon og gjennomføre oppgaver som kreves under alle ekstraordinære situasjoner på en sikker og effektiv måte. KBO-enheter skal dimensjonere reparasjonsberedskapen på grunnlag av risikovurderinger jf. § 2-3, og også ta hensyn til stedlige forhold og anleggenes tilstand og klasse. Ved dimensjonering av reparasjonsberedskap skal nettselskaper som er KBO-enheter, også legge til grunn at sabotasje samtidig rammer minst to av selskapets anlegg eller systemer, som transformatorstasjoner, koblingsstasjoner, kraftledninger, omformerstasjoner, beredskapslager eller driftskontrollsystem, og at sabotasje samtidig også rammer andre KBO-enheter. Liv og helse og annen samfunnskritisk virksomhet skal prioriteres ved gjenoppretting av funksjon. Beredskapsmyndigheten kan fatte vedtak om at KBO-enheter i sin dimensjonering av reparasjonsberedskapen, skal legge til grunn andre spesifikke ekstraordinære forhold enn det som fremgår av tredje ledd. |
Les også:
Ledige stillinger
Les mer:
Et motstandsdyktig energisystem kan ikke bare handle om å forebygge, men også å håndtere det uforutsette, skriver Jannie de Grijs og Helle Grønli i Afry.
Småkraftforeninga svarer Statnett og vil bidra med beredskapsmagasiner og batterier for nasjonale krisesituasjoner.
Alle med ansvar for elektrisk og elektronisk infrastruktur børster nå støvet av en «gammel» trussel: Nukleær elektromagnetisk puls (NEMP).
Statnett-sjef Elisabeth Vike Vardheim møter representanter fra Ukraina og Storbritannia, i tillegg til norske energi- og sikkerhetsmyndigheter, for å diskutere totalforsvaret i Norge.
Å rette kravet om dimensjonering av reparasjonsberedskap kun til nettselskaper, unntar kraftprodusenter fra plikten, advarer beredskapsekspert Helge Ulsberg.
Signaler peker mot at Statnett ikke vil bygge transmisjonsnett til Tromsø, skriver Troms Kraft til energiministeren, og advarer om svekket beredskap i nord. Statnett sier de ikke har konkludert.
Beredskap i kraftnettet bør finansieres gjennom Norges NATO-forpliktelse til å bruke 5 prosent av BNP på forsvar og sikkerhet, mener Morten Groven i NVE.
Posisjonsdata til transformatorstasjoner bør defineres som kraftsensitiv informasjon, mener Statsforvalteren i Trøndelag. NVE-sjef Kjetil Lund har et "åpent sinn" om saken.
