Utreder vindkraft for å sikre Hydro Karmøy
Foruten å styrke eksisterende industri vil prosjektet Haugaland industrikraft også kunne bidra til nye etableringer på Haugalandet, melder Hydro.
– Skal industrien på Haugalandet lykkes med grønn omstilling og vekst, må vi ha mer kraft på rett sted. Vindkraft kan være en del av løsningen, og derfor ønsker vi å utrede mulighetene på Bukkanibba, sier Rune Bruøygard, sjef for eierskap og vind i Hydro Energi, i en pressemelding.
Utredningen skal finne ut av om et vindkraftverk kan levere kraft til konkurransedyktige priser for industri og næringsliv i regionen.
Den foreløpige planen er å bygge inntil 100 MW vindkraft med minst ni og maks femten turbiner i et planområde på tre kvadratkilometer på Bukanibba i Vindafjord kommune nord i Rogaland.
Kraftverket skal kunne gi en årsproduksjon på 35o GWh.
– Området kan bli justert som en del av videre prosjektutvikling, kunnskap fra konsekvensutredningen og dialog med lokalsamfunnet, skriver Hydro.
Har søkt om nettkapasitet
Hydro har allerede signert grunnleieavtaler med alle grunneiere i planområdet og sendt søknad om reservasjon av nettkapasitet til Fagne.
– Hydro har også sendt inn et planinitiativ til Vindafjord kommune og bedt om et oppstartsmøte for prosjektet, skriver selskapet, som samtidig understreker at kommunen til syvende og sist bestemmer om prosjektet blir noe av.
– Det er Vindafjord kommune som har den endelige beslutningsmyndigheten i saken. Dette gjelder også etter at en eventuell konsekvensutredning er gjennomført, skriver Hydro.
Bortfall av 4 TWh
Skal vi lykkes med grønn omstilling og industriutvikling på Haugalandet, må kraften komme først.
Arne-Martin Kjærland, Hydro KarmøyFram mot 2030 faller rundt 4 TWh av Hydros lange kraftkontrakter bort, noe som kan få konsekvenser for Hydro Karmøy i et marked med stigende priser.
– Utfordringen for industrien er at kraftprisene blir for høye. Derfor ønsker Hydro å utvikle mer kraft for å bidra til å dekke inn eget forbruk, men også legge til rette for andre industriaktører i regionen, skriver Hydro i et brev til Vindafjord kommune.
– Det er et kjennemerke med den norske industrimodellen, at kraft og industri bygges sammen, heter det videre.
Har investert 1,65 milliarder
Det kraftkrevende aluminiumsverket er et av Europas største og sysselsetter over 600 personer. I fjor investerte Hydro 1,65 milliarder i et nytt trådstøperi ved fabrikken. Alluminiumstråden brukes til kraftkabler i det europeiske markedet.
Fabrikksjef Arne-Martin Kjærland ved Hydro Karmøy understreker at bedriften er helt avhengig av fornybar kraft til konkurransedyktig pris.
– Skal vi lykkes med grønn omstilling og industriutvikling på Haugalandet, må kraften komme først. Et styrket kraftgrunnlag er avgjørende både for vår egen utvikling og for at nye næringer skal kunne vokse fram i regionen, sier Kjærland.
Frister kommunen med inntekter
Hydro argumenterer også for at lokalsamfunnet vil få store inntekter fra et eventuelt vindkraftverk.
– Et mulig vindkraftprosjekt på Bukkanibba kan gi Vindafjord kommune årlige inntekter i størrelsesorden 9-15 millioner kroner (ca. 1 million kroner årlig per turbin), gjennom produksjonsavgift og eiendomsskatt, skriver Hydro.
Selskapet frister også med store ringvirkninger i selve utbyggingsfasen.
– Erfaringsmessig går rundt 20 prosent av kontraktsverdiene til lokale bedrifter i byggefasen, skriver Hydro, som samtidig understreker at selskapet “har stor forståelse for at vindkraftplaner kan være krevende for et lokalsamfunn”.
– I første omgang ønsker vi å få fakta, kunnskap og dilemmaer på bordet, skriver Hydro.
Ledige stillinger
Les mer:
Prosjektene Oksefjorden og Bjørnviktuva slås sammen mens Fortum forlater fellesforetaket med Nordkraft.
De omdiskuterte kravene til merking av luftfartshinder skulle tre i kraft fra neste år, men kan nå bli utsatt ytterligere tre år. Tilsynet åpner samtidig for at to av kravene kan falle bort.
NVE gir i utgangspunktet ikke konsesjon til forsyning direkte fra kraftverk til forbruker. Slik forsyning endrer nytten kraftverket gir for samfunnet, mens samfunnet fortsatt får miljøvirkningene.
Eviny kjøper de 70 vindturbinene i Bjerkreimsklyngen i Rogaland fra den tyske kapitalforvalteren Luxcara og ser på oppgraderinger og utvidelser.
RME dropper den løpende tvangsmulkten, som har passert 1,25 millioner kroner, og varsler nå overtredelsesgebyr til Dønnesfjord vindpark for manglende rapportering.
Energiminister Terje Aasland vil at det skal bli obligatorisk for norske kommuner å utrede areal for fornybar energiproduksjon.
Statkraft har søkt om å erstatte gamle Hitra 1 med langt færre, men dobbelt så høye turbiner som skal nær doble dagens produksjon.
I Kitemills konsesjonssøknad savner NVE risikovurdering av styrtlanding, totalhavari, brudd på line, kryssing av liner, strømbrudd, brann og ekstremvær. Kitemill sier teknologien er trygg.
