Energiminister Terje Aasland (i midten) på besøk hos Snø på Lørenskog, hvor overskuddsenergien fra skiparken utnyttes til fjernvarme.
Til venstre daglig leder i Snø, Ole Christian Mork, og til høyre daglig leder i Akershus Energi Varme, Patrik Axelsson. (Foto: Fanny Løvholm / Energidepartementet)
Aasland strammer inn overskuddsvarme-krav
Heretter skal det ikke være lov å bygge anlegg, som datasenter, hvis ikke bedriftsøknomisk lønnsom utnyttelse av overskuddsvarmen også blir etablert.
Endringene i energiloven, som Regjeringen nå foreslår, ble sendt på høring i september i fjor.
Der det i dag bare er krav om at bedrifter med overskuddsvarme må gjennomføre en kost-nytte-analyse av eventuell varmeutnyttelse, skal det nå også bli krav om at anlegg for utnyttelsen må etableres hvis analysen viser at utnyttelsen er bedriftsøkonomisk lønnsom.
Hovedregelen vil være at anlegget ikke kan bygges uten at en slik løsning er på plass.
Varmegjenvinning fra start
– Med lovendringene legger vi til rette for at anlegg blir planlagt med energigjenvinning fra start der forholdene ligger til rette for det, sier energiminister Terje Aasland i en pressemelding.
Lovendringen innebærer også at dagens krav til kost-nytte-analyse utvides med et krav om vurdering av muligheten for å dekke eget varmebehov med overskuddsvarme, om det så er fra egen virksomhet eller fra nærliggende anlegg.
Grensen for hvilke anlegg som blir omfattet av denne analyseplikten, flyttes samtidig fra lov til forskrift.
Hensikten med endringen er å få bedre utnyttelse av all overskuddsvarmen som i dag går tapt fra industri og datasentre, slik at den kan avlaste strømbehov til oppvarming, og at energibruk i bygg med høyt varme- eller kjølebehov blir mer effektiv.
– Underutnyttet energiressurs
– Overskuddsvarme er en stor og underutnyttet energiressurs. Når vi sørger for betre utnyttelse av overskuddsvarme, reduserer vi strømforbruket og skaper rom for annen aktivitet, påpeker Aasland.
Regjeringen foreslår også endringer i kapittel 8 i energiloven, med nye krav om at eiere av bygninger med høyt varme- eller kjølebehov skal installere automatiske styringssystem for varme- og klimaanlegg, der dette teknisk og økonomisk gjennomførbart.
Daglig leder Oda Therese Gipling i Norsk Fjernvarme og Overskuddsenergi. (Foto: Johnny Syversen)
Daglig leder Oda Therese Gipling i Norsk Fjernvarme og Overskuddsenergi er enig med ministeren i at mer overskuddsvarme må utnyttes.
– Men da må de som står for denne utnyttelsen, altså fjernvarmebransjen, få bedre rammevilkår, sier Gipling til Energiteknikk.
– Må følges av flere krav
Dessuten mener Gipling at det nye kravet om utnyttelse må følges av skjerpede krav i byggeforskriften slik at bygninger i større grad kan utnytte varme istedenfor strøm til oppvarming.
– Det hjelper lite å sette krav om lønnsom utnyttelse av overskuddssvarme hvis den ikke har noen mottagere, påpeker hun.
Gipling trekker også fram at avfallsforbrenningsanlegg lenge har hatt krav om utnyttelse av overskuddsvarme for å kunne drive sin virksomhet, men samtidig rammes av avgifter som rammer lønnsomheten.
– Det hjelper lite med krav hvis anlegg legges ned, konstaterer Gipling.
Det planlagte sorteringsanlegget vil redusere overskuddsenergien som i dag brukes til å varme Hamar, men også kutte inntil 40 prosent av forbrenningsavgiften for Eidsiva Bioenergi.
Bare en formalitet i formannskapet i Kristiansand gjenstår før Å Energi Varme får grønt lys for å etablere Norges største fjernvarmebatteri i forlatte oljetanker i fjellet på Odderøya.
Mens norgespris legger til rette for økt strømforbruk, vil forskningssenteret InterPlay finne måter for å avlaste kraftsystemet, skriver Hanne Kauko, Magnus Askeland og Sverre Stefanussen Foslie i Sintef Energi.
Når vi snakker om omstilling av energisystemet, er strøm ofte i fokus. Men varme utgjør en tredjedel av energibehovet vårt – og her kan sesonglagring bli et avgjørende verktøy.
Den lovpålagte kost-nytte-analysen for bruk av 364 GWh overskuddsvarme fra Google-datasenteret utenfor Skien viser at det mest aktuelle er å gi varmen til kråkene.
En realistisk konkretisering av hva overskuddsvarmen skal brukes til er ett av mange detaljerte krav i forslaget til utredningen av kjernekraft i Aure og Heim kommuner.
