NVE godkjenner planendringer for Offerdal kraftverk
Sognekraft fikk konsesjon for kraftverket i Årdal kommune allerede i 2017, men manglende nettkapasitet har satt en stopper for milliard-utbyggingen fram til nå.
Publisert sak utvidet med sitater og mer informasjon
– Vi er svært glade for at vi nå kan sette i gang med denne utbyggingen, sier konsernsjef i Sognekraft Terje Bakke Nævdal i etter å ha mottatt den endelige godkjenningen for prosjektet.
– I en tid der behovet for ny, regulerbar vannkraft øker raskt, vil denne utbyggingen være et viktig bidrag til kraftbalansen og samtidig skape verdier både lokalt og regionalt, legger han til.
Som Energiteknikk tidligere har omtalt, søkte Sognekraft for fire år siden om utsatt byggestart for Offerdal til 10. februar 2027, noe de fikk innvilget.
Etter at Statnett i fjor signaliserte at den nye trafostasjonen Jamnene i Indre Sogn, som skal erstatte Fortun, skal kunne stå klar i 2028, gikk Sognekraft i full gang med planleggingsarbeidet for Offerdal-prosjektet og søkte NVE om noen endringer fra de opprinnelige planene.
De sier nå NVE ja til.
— Planendringene øker sannsynligheten for at Offerdal kraftverk blir bygget ut, og kraftverket vil gi et verdifullt bidrag til målet om å få frem mer fornybar energi. Endringene det er søkt om har etter vårt syn begrensede virkninger for miljøet, sier Brit Torill Haugen, fungerende seksjonssjef i NVE i en pressemelding.
Nær 100 GWh
Kraftverkets skal etter konsesjonen bestå av to kraftstasjoner med en samlet effekt på om lag 47 MW. I Ytre Offerdalslvi vil den ene stasjonen få inntak 800 meter over havet, mens inntaket for den andre skal være. 400 meter over havet i Indre Offerdalselvi.
Årsproduksjonen blir nær 100 GWh, om lag på samme nivå som Feios kraftverk, som Sognekraft satte i drift i fjor. Offerdal vil ifølge Sognekraft koste rundt en milliard kroner og stå ferdig i 2028.
Kraftverket skal i utgangspunktet knyttes til nettet via en ni kilometer lang 132 kV kraftledning.
– Dette er et prosjekt vi har arbeidet med gjennom mange år, og det ligger mye grundig planlegging bak. Mange har stått på for å få dette til, og nå ser vi fram til å realisere det, sier Nævdal.
Endrer inntak
Endringene Sognekraft nå har fått godkjent, handler om bytte fra dykket inntak til tyrolerinntak for kraftverkene i Ytre og Indre Offerdalselvi, justert trasé for vannveien til Øvre Offerdal kraftverk og flytting av massedeponi fra Skogli til Åsete.
– Den vesentligste endringen for nettanlegg er at traseen for sjøkabel og jordkabel fra Nedre Offerdal kraftverk til Naddevik koblingsstasjoner er justert, skriver NVE.
Som Feois og Leikanger kraftverk, skal Offerdal utstyres med et tunnelmagasin for å ta høyde for døgnvariasjoner, slik at kraftverket kan produsere mest når behovet er størst.
Viderefører erfaringer
– Vi mener dette er fremtidens måte å bygge slike elvekraftverk på. Det er gledelig at vi kan videreføre erfaringene fra Leikanger og Feios, der løsningene har fungert svært godt, seier Nævdal, som i fjor ble tildelt Distriktsenergis innovasjonspris for løsningen.
Der er ikke bare selve løsningen som overføres til Offerdal, det gjelder også de som jobbet med den ved Feois.
– Det er flott at vi nå kan flytte prosjektorganisasjonen direkte fra Feios og over til å starte opp med Offerdal kraftverk, sier konserndirektør Erlend Bårgard i Sognekraft Produksjon.
Offerdal kraftverk er eid av Sognekraft Produksjon AS (80%), Årdal Energi Holding AS (10%) og Veidekke entreprenør AS (10%).
Les også:
Les også:
Ledige stillinger
Les mer:
Av de 80 milliarder kronene Statkraft skal investere i sin kraftproduksjon i Norge det neste tiåret, går halvparten til å opprettholde produksjon selskapet allerede har. Ny produksjon kommer fra vind.
En sak bør ikke ligge i bero i tre måneder i påvente av at samtlige fagressurser er tilbake fra ferie, fastslår RME og gir Dalane Kraft medhold i tilknytningssak.
Mange kraftverk har en trygg nedstrøms fiskepassasje på papiret, men det betyr ikke at fisken bruker den. Svikten ligger ofte i ett av tre ledd: eksklusjon, leding eller aksept.
Å Energi hever morenekjernen og legger på nytt vern for å oppfylle damsikkerhetsforskriften.
Kraftproduksjonen sank, men inntektene økte for Statkraft i første kvartal. Samtidig er beslutning tatt for rehabilitering av Bjølsegrødammen og oppgradering av vannkraftverkene Oksla og Sima.
NVE holder fast på det fem år gamle kravet om nytt inntak i Follsjø, til tross for en kostnadsøkning på langt over 200 millioner kroner.
Det ferske FME-sentret RenewHydro har allerede ansatt nesten halvparten av det totale antallet doktorander og postdoktorer de skal ha for hele programperioden frem til 2032.
Ny teknologi skal gjøre bygging av fysiske modeller i Vassdragslaboratoriet ved NTNU enklere, raskere og billigere.
