Køen er fire ganger større enn Lineas kapasitet på Helgeland
Statnetts stopp for tilknytning av stort forbruk nord for Svartisen kan ikke løses med bedre overføring fra Helgeland, fastslår Linea og inviterer energiministeren på besøk.
Linea sendt tirsdag et brev til energiminister Terje Aasland og Energidepartementet etter møtet forrige uke om kraftsituasjonen i Nord-Norge.
Det klare budskapet er å få nettutviklingen ut av analysefasen og over i gjennomføringsfasen.
Helgaland ingen løsning
Uten mer kraftproduksjon lengre nord og økt kapasitet – blant annet mot Sverige – vil vi ikke klare å møte behovene som nå kommer fra både industri, transport og samfunn.
Steinar Benum, LineaSamtidig advarer Linea mot å tro at løsningen bare ligger i nettkapasitet.
– Mange ser til Helgeland som en mulig “rask løsning” for å frigjøre kapasitet nordover. Vårt klare budskap er at denne kapasiteten i stor grad allerede er disponert, sier Linea-sjef Steinar Benum i en pressemelding.
Han peker samtidig på at økt overføringskapasitet nordover både vil være svært kostbar og tidkrevende.
Må ha produksjon nær forbruk
Løsningen på kort sikt må i steden være å utvikle mer kraftproduksjon nær forbruket, mener han, siden det gir raskere effekt, lavere kostnader og mindre press på et allerede strukket nett.
Køvolumet er langt over det nettet kan håndtere – selv med planlagte tiltak.
Steinar Benum, Linea– Uten mer kraftproduksjon lengre nord og økt kapasitet – blant annet mot Sverige – vil vi ikke klare å møte behovene som nå kommer fra både industri, transport og samfunn, sier Benum.
– Vi vil gjerne invitere energiministeren til Helgeland for å se dette i praksis. Her kan vi vise hvordan godt samarbeid og involvering faktisk fungerer, legger han til.
Kan ikke håndtere køen
Linea har i dag en kapasitet i nettet på rundt 1.000 MW, som kan økes til rundt 1.700 MW med en ny 420 kv-linje mot Sverige.
Samtidig nærmer selskapet seg nå hele 4.000 MW i ulike faser i køen sin, med varierende grad av realisme i seg.
– Ser vi helheten, er presset enda større. Køvolumet er langt over det nettet kan håndtere – selv med planlagte tiltak, sier Benum.
Systemutfordring
Risikoen er at vi får et system som i praksis favoriserer én type næring, uten at det nødvendigvis er det vi ønsker på lang sikt.
Steinar Benum, LineaLinea understreker overfor energiminsteren at mangelen på nett ikke bare er en regional utfordring i nord, men en systemutfordring som krever tydelige prioriteringer og helhetlige løsninger.
Det gjelder både på produksjonssiden og forbrukssiden av nettet.
– Vi ser et tydelig skifte der datasentre i økende grad utgjør hovedtyngden av de største kraftuttakene. For bare få år siden var det hydrogen- og ammoniakkprosjekter som dominerte, konstaterer Benum, som tror denne trenden bare vil bli sterkere.
Datasentre presser ut andre
At Stanett nå har sendt på høring strengere modenhetskrav for større forbruksuttak over 100 MW, som Energiteknikk har meldt, reiser også spørsmål om favorisering av kunder, mener Linea.
– Datasentre har ofte kortere beslutningsprosesser og færre avhengigheter, og kan derfor lettere oppfylle slike krav raskt. Tradisjonell industri er mer kompleks og trenger lengre tid, påpeker han.
– Risikoen er at vi får et system som i praksis favoriserer én type næring, uten at det nødvendigvis er det vi ønsker på lang sikt, sier Benum.
At kommunene er under sterkt økonomisk press og på jakt etter både rask krafttilgang og nye etableringer, kan også bidra til det samme, advarer Linea.
– Vi ser at dette kan føre til et betydelig press i systemet, hvor komplekse problemstillinger i verste fall kan bli forenklet eller løftet for raskt politisk, sier Frode Dorp, leder for kommunikasjon i Linea.
Ledige stillinger
Les mer:
Mugåselva Kraft får ja til både utsatt byggestart og en solid utvidelse av det planlagte småkraftverket i Voss, mot Statsforvalteren i Vestlands tydelige nei.
Mens Elvia får plusse på 3,1 millioner til avslutningen av energikoordinator-prosjektet, ser Tensio allerede på å fortsette koordineringen på egen kjøl.
Om Statnett finner truede hekkende rovfuglarter, må de stanse arbeidene ved Eiker transformatorstasjon. Byggetiden kan bli et år lenger, og koste 130 millioner kroner ekstra.
Etter å ha investert 607 millioner kroner i nettet i fjor, varsler Arva nye investeringer i opptil 10 milliarder de neste årene. Ekstremvær og beredskapskrav er sterke drivere.
Statnett foreslår å redusere maksimalt tidsspenn for idriftsettelse fra ti til seks år for forbruk over 100 MW.
25 nettselskaper, interesseorganisasjoner og miljøorganisasjoner går sammen mot RMEs anbefaling om å droppe energiledd-unntaket i nettleien.
Amy får skylden for at kundene i Norge i snitt var uten strøm i 3 timer og 33 minutter i fjor. Tensios KILE-kostnad økte til en kvart milliard.
Det kan ta flere år før Statnett får god nok kontroll på underliggende nett til å fjerne 3 MW-taket for ny regulerkraft. Statnett legger seg flate.
