Fremtidens byer skal være smarte, men vi klarer ikke å skape smarte byer uten smarte bygg, sier Grete Aspelund, adm.direktør i Sweco. (Foto: Sweco)

I debattene om det grønne skiftet er det en synder som ofte glemmes. Vi snakker for lite om bygg, mener Grete Aspelund, adm.direktør i Sweco.

Kilde: Sweco

Økende urbanisering er en av de viktigste endringene vi som samfunn står overfor. Per i dag forbruker byene to tredjedeler av verdens energi, og de står for 70 prosent av klimagassutslippene. For å løse klimautfordringen er det i og rundt byene at tiltakene må settes inn. – Fremtidens byer skal være smarte. Men vi klarer ikke å skape smarte byer uten smarte bygg, sier Swecos administrerende direktør, Grete Aspelund.

STORT POTENSIAL

Tallenes tale er klar. Bygninger står for 40 prosent av energiforbruket både i Norge og på verdensbasis, de er ansvarlige for 30 prosent av de globale klimagassutslippene og de bruker 25 prosent av verdens vannressurser. – Satt på spissen er bygg – med sitt enorme energiforbruk – den glemte miljøverstingen. Samtidig ligger det her et stort potensial for energisparing, noe som er en viktig faktor for å nå det uttalte politiske målet om klimanøytralitet innen 2050. Det er også bred enighet om at fremtiden er elektrisk, og det vil derfor bli stadig viktigere å frigjøre så mye ren energi som mulig til det ladbare, urbane samfunnet, forklarer hun.

OPPGRADERE

 Aspelund mener det er et paradoks at vi ikke vier bygninger større oppmerksomhet i miljødebatten, når kunnskapen og teknologien som kan redusere ressursbruken kraftig, er tilgjengelig. Samtidig er det svært ressurskrevende å bygge nytt, og det vil med dagens nybyggingsaktivitet ta bortimot 50 år å skifte ut den eksisterende bygningsmassen i Norge. Det er derfor i oppgradering av eksisterende bygg at potensialet for energieffektivisering er størst. – Ved å investere i rehabilitering kan man redusere et byggs energibehov drastisk. Dette krever betydelige investeringer, men er rimeligere og langt mindre ressurskrevende enn å bygge nytt, sier Aspelund.

LØNNSOM INVESTERING

 Blant smarte oppgraderingsløsninger nevner Aspelund moderne styringssystemer som tilpasser energibruken etter brukermønstre, investering i bygningsskallet, slik at byggene holder bedre på energien, og solcelleanlegg. Samtidig understreker hun at det ikke nødvendigvis må så omfattende tiltak til for å minske energibruken i bygg. – Eksempler viser at man ved hjelp av energieffektiviseringstiltak kan senke energibruken med 25 prosent, og få tilbakebetalt den økonomiske investeringen innen kort tid. Gjennom smarte grep kan man med andre ord foreta lønnsomme investeringer for fremtidens smarte, miljøvennlige bygg, avslutter hun.