Hevder energiforskning er redusert med 25 %

Under en debatt på Arendalsuka mandag advarte Asgeir Tomasgard, professor og direktør for NTNU Energi, mot regjeringens kutt i bevilgningene til energiforskning.

– Det som har gått litt under radaren for mange, er at vi har store reduksjoner i forskningsbevilgningene innenfor energiomstilling de siste tre årene. 25 prosent hvis man tar hensyn til inflasjonen. Når man ser på behovet vi har i samfunnet for å bygge kapasitet – å både utdanne folk og å sørge for at vi har folk med spisskompetanse som kan drive denne omstillingen framover – så er jeg forundret over at man velger akkurat dette tidspunktet for å kutte i bevilgingene til forskning og utvikling, sa Tomasgaard.

Ønsker seg en milliard

Konsekvensen blir ifølge Tomasgard at en rekke prosjekter, for eksempel for å fremme nye energiløsninger, gi bedre risikoforståelse og fremme digitalisering av nettet, ikke blir implementert raskt nok.

– Vi ønsker oss egentlig et nytt klimaforlik, a la det vi hadde i 2008, der partiene på Stortinget går sammen om å fremme nye midler, gjerne en milliard, gjerne en kraftig økning de neste tre årene, for å lykkes med denne omstillingen vi skal gjøre i næringslivet. Næringslivet mangler både folk og kompetanse for noen av de spisse løsningene vi trenger for å lykkes, og den milliarden vil være helt sentral for å gå i mål med den omstillingen, sa Tomasgard.

Kjenner seg ikke igjen

Statssekretær Elisabeth Sæther (Ap) i Energidepartementet forsvarte derimot regjeringens bevilgninger til forskning på energiomstilling.

– Vi har nylig tildelt over en milliard til seks nye FME-er, og ett av dem handlet om nettopp forsyningssikkerhet. Det betyr åtte år med forskningsinnsats på dette området, og det er viktig. Jeg kjenner meg ikke igjen i den 25 prosents inflasjonsjusterte nedgangen på energiforskning. I mitt departement har vi jeg tror i år ca. 760 millioner til miljørelatert energiforskning. Det er inflasjonsjustert nedgang på ti prosent fra året før, men det handler om at det var noen ekstramidler til hydrogen og CCS, sa Sæther.

– Men når det er sagt, så er det tøft å prioritere budsjett, og det har det alltid vært. Dette er et område som får mye oppmerksomhet, og jeg tar gjerne imot innspill på hvordan vi kan vri innsatsen i enda større grad. Men som sagt har jeg store forventninger til den nye FME-en som har kommet på forsyningssikkerhet, sa statssekretæren.

Må gi konkret begrunnelse

SVs Lars Haltbrekken ga et råd til Tomasgard angående ønsket om en milliard ekstra til forskning på energiomstilling.

– Vi har jo vært med i noen budsjettforhandlinger nå, og vi vet at alle forslag til pengebruk blir dissekert av Finansdepartementet. Der dere ikke har en klar lista av hvordan denne ekstra milliarden skal brukes, får vi ikke gjennomslag for det. Det kan godt være at 1 milliard er et helt riktig tall. Men vi får veldig mange forslag om andre milliarder også. En milliard til skogvern, en milliard til gud vet hva. Så det må begrunnes fra dere hva pengene skal brukes til, sa Haltbrekken.

Valgkamp-sak

På spørsmål om hva han synes om statssekretærens svar om kutt og om det virkelig er 25 prosent, svarer Tomasgaard dette til Energiteknikk.

– Våre tall viser jo det, men vi får gå i en dialog med departementet og Forskningsrådet for å se hvem som har rett. Det viktigste er at det har vært en realnedgang. Akkurat hvor mange prosent, får vi ta en runde på. Det som blir helt sentralt, er å få løftet dette inn i valgkampen vi nå skal inn i for neste års valg, og få et fokus på klima og energiomstilling, sier Tomasgard.

– Stor verdiskaping

Han påpeker at energiforskningen de siste ti-femten årene har gitt en enorm verdiskaping.

– Det er dokumentert i uavhengige rapporter. Når man kutter i energiforskning nå, ser man ikke hvilke konsekvenser det kan få for fremtidig verdiskaping. Dette er kortsiktige kutt, der en ikke har vurdert de langsiktige effektene i tilstrekkelig grad.

– Hvordan har det blitt slik?

– Det er veldig overaskende for oss forskerne, for vi ser at forskningen vi har gjort innenfor dette området har hatt veldig stor verdiskaping, og vi ser at det er behov for økt kompetanse i næringsliv og for flere kloke hoder som jobber med dette, sier Tomasgard.