NVE-sjefen mindre bekymret for effektbalansen

Utvidet med resultatene fra rapporten.

En ny rapport fra NVE viser at vi i 2035 får et marginalt effektunderskudd i Norge, mens Norden får et effektunderskudd på 17 GW. De viktigste årsakene til bedring av effektbalansen er effektoppgraderinger i vannkraft på 4 GW og bedre metode for beregning av effektforbruk.

– Vi er mindre bekymret for effektbalansen i Norge isolert sett enn vi var for en tid siden, sa NVE-sjef Kjetil Lund under åpningen av direktoratets Energidager torsdag.

Rapporten er gode nyheter, framholdt Lund.

– Vi ser nå en mer positiv utvikling i effektbalansen enn i 2022. En viktig årsak til at effektbalansen blir bedre i Norge er planlagte effektoppgraderinger av vannkraft, sier vassdrags- og energidirektør Kjetil Lund, i en pressemelding.

I verste fall utkoblinger

Dette er hovedfunnene i rapporten, som har fått navnet «Norsk og nordisk effektbalanse mot 2035».

• Norge har i dag et beregnet effektoverskudd på 1,5 GW. For 2035 er det beregnet et nasjonalt effektunderskudd på inntil 2,9 GW.
• For Norden er det beregnet et effektunderskudd på om lag 4 GW, som kan firedobles mot 2035.
• Topplasttimene i Norden samvarierer, og kan vare over flere timer. NVE kan ikke ta for gitt at nordisk effektunderskudd kan dekkes av import fra Nord-Europa i alle situasjoner.
• Et stort nordisk effektunderskudd vil kunne gi høye priser og i verste fall utkoblinger. Kraftmarkeder og systemdrift videreutvikles og tilpasses et mer væravhengig kraftsystem. Det er stor usikkerhet knyttet til den fremtidige effektbalansen, og vi anbefaler ytterligere oppfølging

Bedring

I NVEs fremskrivning av effektbalansen fra 2022 ble det beregnet et effektunderskudd for Norge på 2,4 GW i 2030 i basisscenarioet. I denne rapporten er det beregnet et effektoverskudd på 0,3 GW i 2030. Effektunderskuddet for Norden ble i rapporten fra 2022 beregnet til 22 GW i 2030 i basisscenarioet. Denne gangen er det nordiske effektunderskuddet beregnet til 12 GW i 2030.

Endringene skyldes i hovedsak effektutvidelser i vannkraft, og at NVE har benyttet en bedre metode for beregning av døgnprofil for bygningssektoren. Videre har de benyttet værårsserien 1991 – 2020 for beregning av effektbehov. Denne gir mindre økning i fremskrivning av effektbehov sammenlignet med værårsserien 1981- 2010 som ble benyttet sist.

Effektoppgradering

Flere aktører er nå i gang med effektoppgraderinger, noe som ifølge Lund viser at prisforventninger gir insentiver til nye investeringer.

– Vi prioriterer slike prosjekter i vår konsesjonsbehandling, sier Lund.

Basert på konsesjonssøknader og forventning om utskifting av turbiner i vannkraftanlegg har NVE altså inkludert en økning på 4 GW installert effekt i sin beregning av minimum tilgjengelig produksjonskapasitet i vannkraft til 2035. Om lag 2 GW av dette gjelder effektutvidelser i regulerbar vannkraft, og 2 GW gjelder nye kraftverk.

Omfanget av ytterligere kjente effektutvidelsesprosjekter i vannkraft utgjør ifølge NVE om lag 8 GW.

– Eventuell realisering av disse avhenger av lønnsomhet og konsesjonsprosesser som erfaringsmessig er tidkrevende. Vi har derfor ikke lagt til grunn ytterligere bidrag fra effektutvidelser innen 2035 ut over det som allerede er inkludert i vårt basisscenario, skriver NVE i rapporten.

– Kan skape stor utfordringer

Det gjøres også viktige forbedringer i balansemarkeder og systemdrift slik at disse er bedre tilpasset et mer væravhengig kraftsystem i fremtiden, understreker Lund.

NVE observerer at økt elektrifisering og høyere andel væravhengig kraftproduksjon fører til at den nordiske effektbalansen kan bli sterkt svekket frem mot og etter 2030 i perioder med kulde og lite vind.

– Dersom effektbalansen svekkes mye kan det skape store utfordringer på sikt i form av økt hyppighet av høye kraftpriser og redusert forsyningssikkerhet. Men det er også stor usikkerhet knyttet til utviklingen av kraftsystemet det neste tiåret. Dette gjelder utvikling av effektbalansen, men også virkemidler i nytt systemdriftskonsept og nye
markedsløsninger, skriver NVE.

Kreves betydelig endring

Lund er likevel klar på at det kreves betydelig endring for å løse både kapasitetsproblemer og høye strømpriser de neste årene.

– Med økt kraftforbuk vil prisene, alt annet likt, også øke. Da får vi færre til mer med eksport og flere timer med import, sa Lund, men understreket at alt ikke trenger å være likt.

– Vi kan velge å energieffektivisere og å bygge ut mer kraft for å møte utviklingen. Da kan vi få både klimakutt og lavere priser, sa Lund