Statnetts balansekostnader kan øke med en milliard

I et svar på et skriftlig spørsmål fra Frps Marius Arion Nilsen gjør energiminister Terje Aasland klart at Statnetts kostnader med å balansere nettet vil øke kraftig den neste tiden.

– Statnett opplyser i forbindelse med representantens spørsmål at de i løpet av de neste fem årene legger til grunn at kostnadene vil kunne øke med i størrelsesorden 20-50 prosent fra dagens nivå, skriver Aasland i sitt svar.

Ifølge Europower, som meldte saken først, kan dette bety en økning i Statnetts utgifter på opptil 1,2 milliarder kroner.

Vanligvis internt

Spørsmålet fra Nilsen var en oppfølger fra et tidligere spørsmål fra stortingsrepresentanten, hvor Aasland svarte at at det ikke var mulig å lage treffsikre prognoser for fremtidens systemdriftskostnader.

– Kan statsråden bekrefte at man virkelig ikke har kalkyler på systemkostnader for fremtidig utvikling av nettet, men snarere styrer på lykke og fromme og håper på det beste hva gjelder kostnadsutvikling, spurte så Nilsen på nytt.

Tilbake fikk han et nytt svar fra Aasland hvor statstråden likevel kunne gi en prognose, om enn med et forholdsvis stort utfall. Aasland understreker samtidig at Statnett vanligvis ikke går ut med denne typen prognoser.

– Statnett har interne prognoser for systemdriftskostnader i årene fremover som oppdateres jevnlig, men lager ikke prognoser for fremtidige systemkostnader som offentliggjøres. Hovedårsaken til dette er at prognoser for systemdriftskostnader på generelt grunnlag varierer mye og er forbundet med stor usikkerhet. Statnett kan imidlertid redegjøre for den generelle forventede utviklingen og driverne for denne, samt gi et anslag på i hvilket utfallsrom systemdriftskostnadene vil ligge i, skriver Aasland.

Markedsprinsipper

Kostnadene kommer fra kjøp av reserver som er nødvendig for å drifte og balansere kraftsystemet, som nå i stor grad automatiseres. Behovet for reserver øker med mer uregulerbar kraftpoduksjon både i Norge og i landene rundt oss, som gir et kraftsystem med større og raskere svingninger. Automatiseringen er nødvendig for å håndtere dette, men vil i seg selv også øke behovet for reserver og regulatoriske kravene til reservevolum.

– Videre vil de regulatoriske kravene til reservevolum øke fremover. I tillegg til anskaffelse av reserver inngår flere andre kostnadsposter i systemdriftskostnadene, der de største er spesialregulering og netto kjøp av balanse- og effektkraft, skriver Aasland.

Energiministeren sier samtidig at Statnett i størst mulig grad benytter markedsmessige prinsipper ved utøvelse av systemansvaret.

– Jeg legger til grunn at foretaket også framover vil sikre stabil og sikker drift, samtidig som hensynet til kostnadseffektivitet ivaretas, skriver Aasland.