Nettselskapene tjente 5,4 milliarder
Landets nettselskaper fikk et årsresultat på 5,4 milliarder kroner i fjor, en økning på 800 millioner fra året før.
Av det samlede årsresultatet ble 3,2 milliarder kroner ble værende i selskapene for å styrke egenkapitalen.
– En styrking av egenkapitalen gir et godt grunnlag for nødvendige fremtidige investeringer, sier Tore Langset, direktør i Reguleringsmyndigheten for energi (RME) i en melding.
Tallene går fram av en oppdatering av den digitale rapporten “Utvikling av nøkkeltallene til nettselskapene“, som RME publiserte mandag.
De viser at 1,2 milliarder kroner av årsresultatet ble betalt til utbytte og 1 milliard kroner ble betalt i konsernbidrag.
For Statnett, som ikke er inkludert tallene fra nettselskapene, ble det et negativt årsresultat på 2,9 milliarder i 2023, men selskapet betalte likevel ut 296 millioner kroner i utbytte.
– Den økonomiske reguleringen fungerer slik at nettselskaper som utøver nettvirksomheten effektivt, kan få sine kostnader dekket gjennom nettleia. Utbytte og konsernbidrag er ikke en kostnad. Hvor mye eierne velger å ta i utbytte eller konsernbidrag påvirker derfor ikke kundenes nettleie. Det påvirker kun størrelsen på selskapenes egenkapital, sier Langset.
Totalt summerer RME verdien på det norske strømnettet til 188 milliarder kroner. Av dette er 168 milliarder finansiert gjennom inntektsrammen, mens resten er betalt av kundene, hovedsakelig gjennom anleggsbidrag,
For selskap med nettvirksomhet som kjernevirksomhet, økte de ferdigstilte investeringene med 1,1 milliarder kroner til 14,7 milliarder kroner totalt i 2023.
Ledige stillinger
Les mer:
Mens Elvia får plusse på 3,1 millioner til avslutningen av energikoordinator-prosjektet, ser Tensio allerede på å fortsette koordineringen på egen kjøl.
Om Statnett finner truede hekkende rovfuglarter, må de stanse arbeidene ved Eiker transformatorstasjon. Byggetiden kan bli et år lenger, og koste 130 millioner kroner ekstra.
Etter å ha investert 607 millioner kroner i nettet i fjor, varsler Arva nye investeringer i opptil 10 milliarder de neste årene. Ekstremvær og beredskapskrav er sterke drivere.
Statnett foreslår å redusere maksimalt tidsspenn for idriftsettelse fra ti til seks år for forbruk over 100 MW.
25 nettselskaper, interesseorganisasjoner og miljøorganisasjoner går sammen mot RMEs anbefaling om å droppe energiledd-unntaket i nettleien.
Amy får skylden for at kundene i Norge i snitt var uten strøm i 3 timer og 33 minutter i fjor. Tensios KILE-kostnad økte til en kvart milliard.
Det kan ta flere år før Statnett får god nok kontroll på underliggende nett til å fjerne 3 MW-taket for ny regulerkraft. Statnett legger seg flate.
Driftsleder Tor Lillegård i Vevig er glad DSB avdekket hele 18 avvik etter første DSB-tilsyn på sju år. – Det gjør at vi får et sikrere nett, sier han.
