Bygger 17 kraftmaster i aluminium på Haugalandet
Statnett tester ut aluminiumsmaster for første gang i et større prosjekt. Målet er mer bærekraftige og sikrere alternativ til dagens billigere stålmaster.
– Vi har jobbet med aluminiumsmaster i mange år allerede, men dette er første gang vi skal ha så mange master av aluminium i et ledningsprosjekt, sier Christian Færø, som er konstituert konserndirektør for Nett i Statnett.
– Det blir spennende å måle effektiviteten og se om vi oppnår de HMS- og klima-gevinstene som vi håper på, legger han til.
De 17 mastene inngår i Blåfalli-Gismarvik prosjektet, som er trinn to i områdeplan for Bergensområdet og Haugalandet, og skal leveres av Marine Aluminium på Karmøy, skriver Statnett i en melding.
Lettere for helikopter
Selve kontrakten ble signert i oktober. En av fordelene med aluminiumsmastene er at de veier rundt halvparten av tilsvarende i stål og dermed krever mindre av helikopterne som gjerne brukes til å montere master i Norge.
– Med lettere last kan helikopteret frakte mer per tur og man trenger færre helikopterturer per mast. HMS-risikoen vil dermed bli redusert og man bruker også mindre drivstoff som igjen reduserer CO2-utslippene i prosjektet, skriver Statnett.
Dyrere i innkjøp
Et kriterie i kontrakten med Marine Aluminium var at også selve mastene skulle ha et lavt klimaavtrykk som mulig. Mastene som leveres lages derfor av resirkulert aluminium fra Hydrp på Karmøy, som blir formet til profiler i Sverige, mens Marine Aluminium står for selve produksjonen. For stålmaster er gjerne reiseveien lengre og resirkuleringsandelen lav.
Utfordringen er kostnadene med de nye mastene.
– Aluminium er dyrere enn stål i innkjøp og dermed blir produksjonskostnaden per mast dyrere. Det som dermed blir veldig interessant å se er hvordan kortere reisevei og færre helikopterturer vil slå ut økonomisk for totalkostnaden per montert mast, sier Færø.
Ledige stillinger
Les mer:
Mens Elvia får plusse på 3,1 millioner til avslutningen av energikoordinator-prosjektet, ser Tensio allerede på å fortsette koordineringen på egen kjøl.
Om Statnett finner truede hekkende rovfuglarter, må de stanse arbeidene ved Eiker transformatorstasjon. Byggetiden kan bli et år lenger, og koste 130 millioner kroner ekstra.
Etter å ha investert 607 millioner kroner i nettet i fjor, varsler Arva nye investeringer i opptil 10 milliarder de neste årene. Ekstremvær og beredskapskrav er sterke drivere.
Statnett foreslår å redusere maksimalt tidsspenn for idriftsettelse fra ti til seks år for forbruk over 100 MW.
25 nettselskaper, interesseorganisasjoner og miljøorganisasjoner går sammen mot RMEs anbefaling om å droppe energiledd-unntaket i nettleien.
Amy får skylden for at kundene i Norge i snitt var uten strøm i 3 timer og 33 minutter i fjor. Tensios KILE-kostnad økte til en kvart milliard.
Det kan ta flere år før Statnett får god nok kontroll på underliggende nett til å fjerne 3 MW-taket for ny regulerkraft. Statnett legger seg flate.
Driftsleder Tor Lillegård i Vevig er glad DSB avdekket hele 18 avvik etter første DSB-tilsyn på sju år. – Det gjør at vi får et sikrere nett, sier han.
