Statnett: Forbruksveksten lar vente på seg

Statnett publiserte mandag en oppdatert versjon av sin rapport “Langsiktig Markedsanalyse“, som beskriver forskjellige scenarier for utviklingen av kraftsystemet i Norge, Norden og Europa fram mot 2050.

Store svingninger

I analysen av kraftprisene framover, mener Statnett det ligger an til lavere gjennomsnittspriser både i Norge og i våre naboland, men at variasjonen gjennom året trolig øker.

– I kortere perioder kan prisen bli svært lav eller svært høy, som en følge av overskudd eller knapphet på effekt, fastslår Statnett.

Et strekt strømnett som kan takle effektutfordringene blir helt avgjørende og de variable prisene vil øke verdien av nettet påpeker konserndirektør Gunnar G. Løvås i Statnett.

– For å sikre at vi har kraft når vi trenger det og utnytte den kraften vi kan produsere best mulig, er vi helt avhengig av et sterkt nett som utnyttes godt og knytter produksjon og forbruk sammen. Dette gjør vi gjennom å utnytte eksisterende nett mest mulig effektivt, og gjennomføre riktige nettforsterkninger i rett rekkefølge og til rett tid, sier Løvås.

Utjevner områdeforskjeller

Den planlagte utbyggingen av det nordiske kraftnettet blir bidra til å flate ut forskjellene mellom de forskjellige prisområdene i Norge, tror Statnett.

– Statnetts nye analyse viser at snittprisene for strøm i de norske prisområdene blir gradvis mer like framover, når planlagte nettforsterkninger blir ferdig og det kommer inn mer forbruk nord i Norge og Sverige, skriver Statnett.

I Statnetts basisscenario betyr dette snittpriser på rundt 50-55 €/MWh i hele Norge i 2040.

Løvås understreker at utviklingen i både i Norge og Europa drives fram av flere faktorer i samspill.

– De viktigste er politiske mål og tiltak, og bedre og billigere teknologier for produksjon og bruk av utslippsfri energi. Utviklingen henger i tillegg sammen med en mye raskere omstilling også globalt, i en tid der den geopolitiske situasjonen og hensynet til sikkerhet og konkurranseevne får større oppmerksomhet, sier Løvås og understreker at alt dette påvirker Norge sterkt.

– Oppnåelse av mål i energi-, klima- og industripolitikken både i Norge og Europa henger sammen med utviklingen i kostnader, teknologier, folkelig støtte og utviklingen internasjonalt, sier Løvås i en pressemelding.

Forbruksvekst skyves på

I tråd med tidligere analyser, fastslår Statnett av det fortsatt er sterke drivere for høyt tempo i energiomstillingen i Europa. Samtidig viser den oppdaterte analysen en gradvis svekket energibalanse i Norge de neste årene, på grunn av laber utbygging av ny fornybar kraftproduksjon i Norge – og få nye planer om utbygging.

Statnett ser også at det voldsomme forbruksveksten man har sett for seg de siste årene, skyes noe ut i tid.

– Vi venter stor vekst i elektrisitetsforbruket både i Norge og i Europa, men deler av forbruksveksten kan komme på et senere tidspunkt enn det vi har lagt til grunn i tidligere analyser, konstaterer Statnett.

Skrinlagte prosjekter

I selve analysen beskriver Statnett at stillstanden i forbruksveksten de siste årene trolig vil vedvare.

– Til tross for mange planer har det samlede forbruket vært tilnærmet uendret de siste årene. Og det er først i 2024 at forbruket har tatt seg opp og er tilbake på nivået fra før energikrisen, skriver Statnett og viser til at den underliggende veksten i forbruket fra 2023 til 2024 var på “bare” 4,5 TWh.

– Videre framover gir mange utsatte og skrinlagte prosjekter mest sannsynlig en forskjøvet vekst de første årene – og det er mulig at dette fortsetter å gi lav vekst, anslår Statnett.

Stor kø

Samtidig er køen i nettet stor, men reservert nettkapasitet for tilknytning av 8.000 MW nytt forbruk de neste årene, men det betyr ikke at alt dette vil bli realisert.

Statnett viser til økt konkurranse fra Kina og USA om industriprosjekter og simuleringer av at kraftprisen i Norge vil øke relativt i forhold til andre land.

– Hvis dette skjer, vil det etter hvert medføre at ny industri heller etablerer seg i andre land. Det blir også mer sannsynlig at deler av dagens industri legger ned eller flytter, skriver Statnett og understreker at det er usikkert hvor høye prisene i Norge kan være før forbuksveksten synker.

Ny kraftproduksjon avgjør

I analysen antar Statnett utfallsrommet for forbruksveksten i Norge vil øke fra 14o TWh i dag til mellom 180 til 260 TWh fram mot 2050 og understreker at det er tilgangen på ny kraftproduksjon som er begrensningen.

Statnett fastslår at scenarioene  med høyest vekst i produksjon og forbruk er blitt mindre sannsynlig de siste årene.

– Felles for scenarioene er at det er rimelig balanse over tid mellom veksten i forbruk og produksjon, og at den norske energibalansen er rundt null, skriver Statnett.