I innstillingen til stortingsmeldingen “Tryggare framtid – førebudd på flaum og skred” har et flertall i Energi- og miljøkomiteen samlet seg om et forslag som har fått flere i miljøbevegelsen til å steile.
– Det åpnes for konsesjonsbehandling av kraftverk over 1 MW i vernede vassdrag, der samfunnsnytten, for eksempel i form av flomdempende effekt, vurderes som betydelig, samtidig som miljøkonsekvensene anses som akseptable, heter det i flertallets innstilling.
MDGs Une Bastholm, som var en del av mindretallet i saken, ber nå energiminster Terje Aasland (Ap) komme på banen med hvilke konsekvenser dette vil få for de aktuelle vassdragene. Aaslands eget parti er en del av komité-flertallet i saken.
Hvem skal vurdere?
– Hvordan tolker statsråden dette forslaget, og hvilke endringer mener han det vil føre til i forvaltningen av de vernede vassdragene våre, spør Bastholm i et skriftlig spørsmål.
Hun viser til at det allerede er en åpning i lovverket for å bygge ut vernede vassdrag av hensyn til flomvern, og påpeker at flertallsforslaget ikke begrenser seg til flomvern som vilkår for utbygging.
– Det nye forslaget setter heller ikke krav til behandling i Stortinget, selv om verneplanene er vedtatt i Stortinget. Det er uklart om intensjonen fra partiene bak forslaget er at alle vernede vassdrag skal kunne åpnes for utbygging på vide vilkår, og om de mener det er NVE som skal vurdere balansen mellom “samfunnsnytte” og “akseptable miljøkonsekvenser” i det enkelte tilfelle, skriver Bastholm, som er kritisk til at forslaget ble fremmet uten at det er ble berørt i høringen av meldingen eller etter uttalelse fra statsråden eller fagmyndigheter.
– Jeg ønsker derfor å vite hvordan statsråden stiller seg til forslaget, og hvordan han tolker det og eventuelt vil følge det opp, skriver Bastholm.
– Full mobilisering
Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet. (Foto: Fartein Rudjord)
Naturvernforbundets leder Truls Gulowsen er blant dem som er sterkt kritisk til flertallsforslaget, som han mener i praksis opphever vassdragsvernet.
– Dette betyr at det åpnes for kraftutbygging i vernede elver, der miljøkonsekvensene anses som akseptable. Det er akkurat samme vurdering som gjøres i alle utbyggingssaker, så skillet mellom vernede elver og andre elver blir borte, sa Gulowsen i en pressemelding rett etter vedtaket.
Han lover nå “full mobilisering” i saken.
– Vi kan ikke godta at over femti år med vassdragsvern settes i fare på denne måten. Dette er det alvorligste tilbakeslaget for norsk naturvern på flere tiår, og vi mobiliserer nå for fullt for å stanse det. Vi oppfordrer folk til å protestere og legge press på partiene. Forslaget må trekkes, sier Gulowsen.
Det ferske FME-sentret RenewHydro har allerede ansatt nesten halvparten av det totale antallet doktorander og postdoktorer de skal ha for hele programperioden frem til 2032.
Kraftverket fra 1958 trenger oppgradering, og Helgeland Kraft har for første gang tatt leverandørene inn allerede fra start. Men først må konsesjonsfritak på plass.
En gruppe NTNU-studenter vil finne ut hvilke hydrauliske krefter som får blokker av store steiner til å bevege seg under ekstreme flomsituasjoner i vassdrag.
Et nytt doktorgradsarbeid skal bidra med kunnskap til utvikling av en simuleringsmodell for bruk ved ombygging av eksisterende kraftverk til pumpedrift, også med sikte på å begrense flom.
