Aasland: Stortingsinnstilling endrer ikke vernereglene
Den omstridte stortingsinnstillingen om vernede vassdrag endrer ikke hva som kan tillates av vannkraftutbygging i slike vassdrag, fastslår energiminister Terje Aasland.
– Jeg vil understreke at endringen som er foreslått bare vil endre hvilke prosjekter som kan konsesjonsbehandles, og ikke hva som kan tillates av vannkraftutbygging i vernede vassdrag, skriver Aasland i et svar på et skriftlig spørsmål fra MDGs stortingsrepresentant Une Bastholm.
I stortingsflertallets innstilling til stortingsmeldingen “Tryggare framtid – førebudd på flaum og skred” står det at “Det åpnes for konsesjonsbehandling av kraftverk i vernede vassdrag, der samfunnsnytten, for eksempel i form av flomdempende effekt, vurderes som betydelig, samtidig som miljøkonsekvensene anses som akseptable.” Dette har møtt stor motstand i miljøbevegelsen.
Kan bli flere saker til NVE
– Hvordan tolker statsråden dette forslaget, og hvilke endringer mener han det vil føre til i forvaltningen av de vernede vassdragene våre, spurte derfor Bastholm energiministeren rett etter at forslaget ble vedtatt.
Aasland mener det i liten grad endrer selve forvaltningen, utover at flere saker kan havne på konsesjonsmyndighetens bord, altså Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).
– Selv om et prosjekt tas til behandling, er lovverket ikke endret, skriver Aasland, men understreker samtidig at Stortinget i praksis sier fra seg sak-til-sak-styring gjennom den mulige endringen.
– Blir rammene for verneplanene endret som foreslått, vil dette bety at konsesjonsmyndighetene vil kunne ta også større kraftutbyggingsprosjekter i vernede vassdrag (over 1 MW) til behandling, uten at Stortinget trenger å samtykke til det i hvert enkelt tilfelle, fastslår Aasland.
– En forutsetning for søknadsbehandling er at samfunnsnytten vurderes som betydelig samtidig som miljøkonsekvensene anses som akseptable. I en konkret sak vil det i første omgang være opp til NVE å vurdere om disse to kriteriene er oppfylt, skriver Aasland.
– Vassdragsvernet står sterkt
NVE-sjef Kjetil Lund tror nettopp dette betyr at forslaget i praksis får lite å si.
– Det er neppe stort potensial for mye kraftutbygging i Norge i verna vassdrag, sier Lund til NRK.
Han påpeker samtidig at det er mulig å bygge ut mer kraftproduksjon i verna vassdrag, men da må også selve verneregelverket endres.
– Jeg oppfatter at vassdragsvernet fremdeles skal stå sterkt i Norge. I så fall blir det neppe mange prosjekter ut av dette, ser Lund.
– Det er ingen gratis lunsj her, legger han til.
Ledige stillinger
Les mer:
Statnett har idriftsatt bruk av dødbånd i etterspørsel etter mFRR-reserver, som vil redusere hyppig start og stopp av generatorer når ubalansen er liten.
NVE er i ferd med å fullføre en vurdering av metode for beregning av kraftgrunnlaget for pumpekraft og effektutvidelser i kompensasjonssaker.
Dagens skatteregler kan føre til at enkelte kommuner taper skatteinntekter når kraftselskaper investerer i effektoppgraderinger, ifølge Fornybar Norge.
Av de 80 milliarder kronene Statkraft skal investere i sin kraftproduksjon i Norge det neste tiåret, går halvparten til å opprettholde produksjon selskapet allerede har. Ny produksjon kommer fra vind.
En sak bør ikke ligge i bero i tre måneder i påvente av at samtlige fagressurser er tilbake fra ferie, fastslår RME og gir Dalane Kraft medhold i tilknytningssak.
Mange kraftverk har en trygg nedstrøms fiskepassasje på papiret, men det betyr ikke at fisken bruker den. Svikten ligger ofte i ett av tre ledd: eksklusjon, leding eller aksept.
Å Energi hever morenekjernen og legger på nytt vern for å oppfylle damsikkerhetsforskriften.
Kraftproduksjonen sank, men inntektene økte for Statkraft i første kvartal. Samtidig er beslutning tatt for rehabilitering av Bjølsegrødammen og oppgradering av vannkraftverkene Oksla og Sima.
