Gjenbruker turbinaksling på 6,5 tonn ved Faslefoss

– Vi utfordrer våre leverandører på bærekraft og klima, og blir også utfordra internt hos oss på hva og hvilke tiltak vi kan gjøre i prosjekter, og hva det koster oss, sier prosjektleder, Kristin Vestmoen, som har ansvaret for rehabiliteringen av Faslefoss kraftverk.

Rehabiliteringen av kraftverket, som sto ferdig i 1980, startet da produksjonen ved anlegget ble stoppet 3. januar og inntakstunnelen ble tømt for vann. Prosjektet skal fullføres i juli.

Vestmoen sier Hafslund nå går nøye igjennom hva som kan brukes på nytt av utstyr i kraftstasjoner som rehabiliteres.

Ser lovende ut

– I dette prosjektet har vi blant annet en turbinaksling som vi har valgt å rehabilitere og bruke om igjen, sier hun, og understreker at akkurat denne typen rehabilitering er noe utenom det vanlige for kraftkjempen.

– Vi har god kunnskap og gode fagfolk internt som har hatt tro på at denne kan vi gjenbruke. Og sånn det ser ut nå, så ser det veldig lovende ut. Det dreier seg om 6,5 tonn stål, sier Vestmoen til Energiteknikk.

Det er Hafslunds hovedleverandør i prosjektet, Andritz Hydro, som har fått oppgaven med å rehabilitere turbinakslingen.

Raskere og billigere

– Vi har via Andritz fått den vurdert og rehabilitert på et verksted, sier Vestmoen, og legger til at gjenbruken betyr sparte kostnader.

– I dette tilfellet ser det på nåværende tidspunkt ut til at det blir billigere å gjenbruke, konstaterer Vestmoen.

– Det er samtidig lang ventetid på komponenter nå, og gjenbruk er bærekraftig, legger hun til.

– Når det gjelder kostnader, hvor mye bruker dere på selve prosjektet?

– Vi har et anslag på ca. 150 millioner kroner, men det blir spennende å se fasiten til slutt, sier prosjektlederen og viser til at prisene har steget de siste årene.

– Økte kostnader gjelder for alle prosjekt, men god planlegging gjør usikkerheten mindre, sier Vestmoen.

Kutter utslipp

Prosjektlederen sier Hafslund så langt ikke har regnet på klimagassbesparelsene ved gjenbruken av den massive akslingen, men viser til tall fra Norsk stål.

De anslår at CO2-utslippet per tonn stål ligger rundt 1,4 tonn CO2. Produksjon av en ny, tilsvarende turbinaksling for Faslefoss ville i så fall i seg selv ha betydd like over 9 tonn CO2.

– Hvis det stemmer, vil gjenbruk av turbinakslingen være svært positivt og redusere prosjektets klimaavtrykk, konstaterer Vestmoen.

Løpehjul på el-lastebil

En betydelig utfordring ved rehabiliteringen av Faslefoss er transport av digre komponenter både ut og inn av den forholdsvis trange kraftstasjonen. Det mest spektakulære var da det nye, 18 tonn tunge løpehjulet skulle på plass. Løpehjulet ble fraktet med el-lastebil fra Finland til kraftstasjonen i Valdres.

– Det var små marginer da løpehjulet ble kjørt inn, men sjåføren var dyktig. Han hadde en nøye befaring i forkant og visste at det gikk akkurat, sier Vestmoen, som unnderstreker at det ikke er bare-bare å rygge inn med diger last i en 150 meter lang adkomsttunnel med sving.

– Vi hadde en plan B også, men det er dyktige folk som har planlagt jobben med å rygge inn i adkomsttunnelen med nytt og gammelt utstyr, legger hun til.

Nøyaktig planlegging

Blant annet måtte det ryddes plass i maskinhallen, hvor det for tiden er lagring av både rotor og stator.

– Og da har vi ikke ekstra plass til noe annet. Ryddige arbeidsforhold er derfor avgjørende, konstaterer hun.

– Snakker vi planlegging på centimeternivå her for å få det til?

– Ja, det stemmer. Men det var god samhandling og god bistand da løpehjulet ble kjørt inn, sier hun.

Ikke ferdigregnet

Det er første gang Hafslund benytter seg av el-lastebiltransport for så store komponenter over så store avstander.

– Ved denne transporten har vi oppnådd en reduksjon i klimautslipp på mellom 95-97 prosent sammenlignet med bruk av en fossildrevet bil. Det er veldig bra, sier prosjektlederen.

– Hva kutter mest utslipp av el-lastebiltransporten og gjenbruken av turbinakslingen? 

– Interessant spørsmål, som vi har per nå ikke regnet på, konstaterer Vestmoen.

Viktig brikke

Oppgraderingen av Faslefoss er omfattende, men ikke av de største for Hafslund. Den øker ikke effekten ved kraftverket, og bare i liten grad produksjonen, men er likevel viktig i en større sammenheng for selskapet.

– Vi jobber kontinuerlig med oppgraderinger og rehabiliteringer av kraftverk. Det kan gi økt effekt og produksjon og ikke minst stabil og sikker drift. Faslefoss kraftverk er et viktig anlegg i vannstrengen her, Vestmoen.

– Driftsområdet har vært noe ustabilt. Nå får vi stabilitet og større fleksibilitet. Men driften av anlegget vil fortsatt være i henhold til manøvreringsreglementet, legger hun til.

Nytt redningsrom

Kraftverket er utstyrt med én kaplanturbin og ett aggregat på 17,8 MW. Generatoren blir ikke byttet ut, men rehabilitert i likhet med de øvrige turbindelene.

I tillegg kommer nytt kontroll- og apparatanlegg, ny magnetisering, nye stasjonstransformatorer, overflatebehandling av mekaniske komponenter i vannveien og store elektriske oppgraderinger i selve kraftstasjonen.

Like viktig som den mekaniske oppgraderingen, er grep som skal bedre arbeidsforholdene i stasjonen, framholder Vikemoen.

– Det har vært et behov for bedring av både ventilasjon og nytt redningsrom. Standard og krav har endret seg fra da kraftverket ble bygget og til nå, og vi ønsker vi å ha gode og sikre arbeidsforhold ut ifra dagens krav for de ansatte som jobber her, sier prosjektlederen.

Faslefoss kraftverk ligger i Begnavassdraget ved Leira i Nord-Aurdal kommune og utnytter et fall på 38 meter i Begna etter Strandefjorden. Vannet tilføres kraftverket gjennom en 1100 meter lang tilløpstunnel med et tverrsnitt på 36 m2 og en 27 meter lang trykksjakt som ligger 150 meter inne i fjellet. Den installerte effekten er 18 MW og årsproduksjonen på 88 GWh. Kilde: Hafslund

Les også:

Sarpsfossen kan få Norges første luke i luka

Les også:

Gammelt slurv og svakt design stoppet Vemork

Les også:

Tonstad 5 snart i drift etter dramatisk havari