Etater skal foreslå utredningsprogram for kjernekraft
Fire departementer har bedt tre statlige etater foreslå hvordan en konsekvensutredning av kjernekraftprosjektet i Taftøy Næringspark bør se ut.
Det er Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), Direktoratet for strålevern- og atomsikkerhet (DSA) og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) som skal komme med sine innspill til l hvordan et helhetlig utredningsprogram for konsekvensutredning av Norsk Kjernekraft AS sitt prosjekt i Taftøy Næringspark i Aure og Heim kommuner bør se ut.
Brevet til de tre etatene, som ble publisert tirsdag, er sendt fra Energidepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet og Klima- og miljødepartementet.
Råd og innspill
– Innstillingen skal bygge på tiltakshavers forslag til utredningsprogram, innkomne høringsuttalelser og direktoratenes egne vurderinger. Det skal innhentes råd og innspill fra NSM, PST og POD, heter det i brevet.
De fire departementene ber om at de tre etatenes innstilling skal være klar før sommeren, og senest i september 2025.
– Formålet med konsekvensutredningen er å belyse det planlagte tiltakets konsekvenser og bidra til et grunnlag for et godt opplyst og forsvarlig beslutningsgrunnlag i eventuelle senere konsesjonsprosesser etter henholdsvis atomenergiloven og energiloven, samt for tillatelser etter forurensningsloven og godkjenninger etter strålevernloven, skriver departementene.
Vil bygge 1500 MW
Det var allerede 2. november 2023 at Norsk Kjernekraft leverte sitt forslag om utredningsprogram for kjernekraftprosjektet i de to kommunene til Energidepartementet.
Selskapet ønsker å bygge et kjernekraftverk basert på SMR-teknologi, med en samlet maksimal effekt på 1500 MW. Dette skal kunne gi en årlig kraftproduksjon på 12,5 TWh og dermed tilsvare størrelsen på et konvensjonelt kjernekraftverk, konstaterer departementene
Statnett kritisk
Forslaget fra selskapet ble sendt på høring 21. mai i fjor og fikk 53 høringssvar. Blant dem som var kritiske, var Statnett, som i sitt innspill påpeker at det nordiske kraftsystemet ikke er rigget for å håndtere utfall over 1.400 MW.
Norsk Kjernekraft sendte likevel formelle henvendelser til Statnett for å starte prosessen med å utrede nettilknytning for til sammen tre kjernekraftverk i mars.
Ledige stillinger
Les mer:
Det bør ikke satses på at Norge skal bli et kjernekraftland nå, konkluderer Kjernekraftutvalget, men avviser ikke kjernekraft i Norge fra 2040-tallet.
Energiunderskudd og god overføringskapasitet til resten av Sør-Norge og Sverige gjør Østlandet til et godt sted å plassere konvensjonell kjernekraft, ifølge Statnett.
Institutt for energiteknikk har store planer for utvidelse av forskningsparken på Kjeller. En av satsingsområdene er å utvikle norsk industri basert på sjeldne mineraler til bruk i fornybarteknologi.
En realistisk konkretisering av hva overskuddsvarmen skal brukes til er ett av mange detaljerte krav i forslaget til utredningen av kjernekraft i Aure og Heim kommuner.
Den svenske kraftkjempen går videre med to leverandører for å bygge 1500 MW SMR på Värö-halvøya, hvor Ringhals 1 og 2 står i dag. I tillegg lanseres nok et prosjekt.
Strømbruddet på Den iberiske halvøy 30. april i år illustrerer viktigheten av systemtjenester.
Det massive strømbruddet i Spania har skapt en bølge av desinformasjon om den fornybare energiens rolle i kraftsystemet, skriver Antonio Seijas Fernandez i DNV.
Hvordan skal Europa møte det økende behovet for strøm i en tid med elektrifisering, klimamål og teknologisk utvikling? En ny studie fra SINTEF og NTNU gir noen viktige svar.
