Olje- og energiminister Terje Aasland ved den offisielle åpningen av andre byggetrinn på Johan Sverdrup-feltet i Nordsjøen i februar 2023. Norge går i feil retning i oljepolitikken, mener Climate Action Tracker. (Foto: Margrete Løbben Hanssen / OED.)
Energiminister Terje Aasland ved åpningen av andre byggetrinn på Johan Sverdrup-feltet I 2023. (Foto: Margrete Løbben Hanssen/OED.)

Energiminister Terje Aasland (Ap) svarer ikke med et kategorisk nei på Frp-spørsmål om regjeringen vil vurdere ny gasskraft i Norge, men trekker isteden fram vannkraftens rolle.

Publisert sak oppdatert med kommentarer fra Natur og Ungdom

– Det er ikke formelle hindringer for å søke om konsesjon etter energiloven og utslippstillatelse etter forurensningsloven til gasskraftverk, men departementet er ikke kjent med at det er aktive prosjekter på dette i Norge i dag, svarer Aasland på et skriftlig spørsmål fra Frps stortingsrepresentant Marius Arion Nilsen.

Opptatt av roterende masse

Bakgrunnen for Nilsens spørsmål er at han mener å se en renessanse for gasskraft som stabil, regulerbar balansekraft som raskt kan rampes opp og ned i både Europa, USA og resten av verden.
– Vil regjeringen se på muligheten for snarlig å etablere gasskraft i Norge, noe som ville kunne eliminert alle bekymringer om kraft og effektmangel, samt bidratt til å balansere nettet og økt andelen roterende masse, spør Nilsen.

Aasland svarer verken ja eller nei, men understreker at regjeringen vil satse på fornybar energi og trekker isteden fram vannkraftens rolle for å balansere nettet i Norge.

– Magasinkraftverkene har høy fleksibilitet og produksjonen kan justeres opp og ned raskt etter behov, og til lave kostnader. Den regulerbare vannkraften spiller en verdifull rolle i å balansere nettet med roterende masse, skriver Aasland i sitt svar og peker på at i overkant av 75 prosent av den norske produksjonskapasiteten er regulerbar.

– Besynderlig

– Vannkraft utgjør om lag 88 prosent av den norske kraftproduksjonen, og ressursgrunnlaget avhenger av det årlige tilsiget til vannkraftverkene. Dette til forskjell fra store deler av Europa, der termisk kraftproduksjon, basert på kull-, gass- og kjernekraft, spiller en betydelig rolle, understeker energiminsiteren.

Nilsen mener på sin side at en snarlig etablering av gasskraft i Norge ville kunne eliminert alle bekymringer om kraft- og effektmangel.

– Det er besynderlig å se aversjonen mot gasskraft i Norge når store deler av resten av verden forstår viktigheten av gasskraft, skriver Nilsen, som av mange er sett på som en mulig energiminister i en eventuell borgerlig regjeringen etter høstens valg.

Varsler kamp

Nestleder i Natur og Ungdom Tale Løkeland Ryste. (Foto: NU)

At Nilsen vil børste støvet av gasskraft i Norge, faller ikke i god jord hos Natur og Ungdom.

– Vi har kjempet en lang kamp mot forurensende gasskraft, og den kampen har vi vunnet for mange år siden, sier Tale Løkeland Ryste, nestleder i Natur og Ungdom, til Energiteknikk.
Hun mener argumentene mot gasskraft er enda sterkere nå enn tidligere
– Klimaendringene har siden utviklet seg til å bli mer ekstreme enn vi kunne sett for oss for 20 år siden. Forurensende gasskraftverk i Norge vil gi dramatisk økning i klimaforurensningen. Det tar oss i retning av konsekvenser vi ikke er i stand til å se for oss i dag, sier hun og varsler mobilisering hvis det igjen skulle bli aktuelt med nye gasskraftverk i Norge.
– Hvis FrP, eller for den del Terje Aasland, prøver å ta opp igjen slaget om forurensende gasskraftverk, må de vite at vi står klare for å stoppe dem igjen, sier Løkeland Ryste.

Les også:

Les også:

Les også:

 

Loading..