Trangt nett tar ned Feios-effekten
Sognekrafts nyskapende kraftverk får ikke fullt utbytte av sin magasin-modell for effektkjøring på grunn av manglende Statnett-kapasitet.
Allerede før oppstart har Sognekrafts nye kraftverk i Feios innerst i Sognefjorden bidratt til at konsernet har vunnet pris for sin innovative løsning, med magasinering i selve tilløpstunnelen til kraftverket.
– Vi har jo et tunnelmagasin, som fungerer som et slags døgnmagasin for kraftverket. Og det er jo ganske unikt, sier prosjektleder Bernt Erlend Fridell i Sognekraft til Energiteknikk.
I juni kåret DNV Sognkraft til vinner av Distriktenergis innovasjonspris, hvor Feios-utbyggingen var en av hovedgrunnene. Prisen ble overrakt konsernsjef Terje Bakke Nævdal av energiminister Terje Aasland i Harstad.
Men veien fram dit har langt fra vært enkelt – og er fortsatt ikke helt uten problemer.
Skal delta i frekvensmarkedene
Selve kraftverket er utstyrt med to peltonturbiner på 15 MW hver og skal ha en årsproduksjon på 98 GWh når det etter planen settes i drift til høsten.
– Vi har utvidet overføringstunnelen i prosjektet, gjort den litt større, med sikring av berg og litt ekstra instrumentering. Dermed kan vi bruke denne tunnelen som et magasin der vi kjører volum eller vannstand opp og ned, forklarer Fridell.
– Vi kan også gå inn og stabilisere frekvensen i nettet ved å delta i Statnetts reservemarkeder. Med et lite magasin har vi en mulighet til å tilby tjenester inn i de markedene, legger han til.
Akkurat det siste poenget var langt fra tegnebrettet da den første grunneieravtalen for kraftverket ble undertegnet allerede på slutten av 1990-tallet.
– Så der har vi hatt hell med timingen, konstaterer Fridell.
Veidekke-idé
Det var opprinnelig ikke Sognekraft, med daværende Veidekke Energi, som kom opp med idéen til løsningen med å bruke tunnel som magasin for Feios kraftverk.
Planen var å først bygge en overføringstunnel fra ett dalføre til det andre, hvor så tilløpstunnelen til kraftverket skulle bygges.
Siden kjernetunnelen mellom dalførene var ganske flat, så Veidekke på en løsning der den kunne samvirke med dammene som skulle være på begge sider.
– Det er egentlig overføringstunnelen mellom disse to dalene som vi bruker for dette magasinet, forklarer Erlend Bårgard, som er konserndirektør for produksjon i Sognekraft.
Utfordring fra konsernsjefen
Ideen kom opp allerede i 2005, men siden planene for Feios ble lagt på is, både på grunn av ugunstige rammevilkår og trøblete nettilknytning, var det et annet kraftverk som først tok idéen i bruk.
Grunnen var at konsernsjef Nævdal utfordret egne ingeniører å få på plass en lignende løsning ved Leikanger kraftverk i mellomtiden.
– Han ville se om det var mulig å løfte tilløpstunellen der så høyt opp som mulig i fjellmassivet og bruke den som magasin, selv om den ikke var overføringstunnel, sier Bårgard.
Ingeniørene fant noen åpenbare utfordringer med dette da de satte i gang, blant annet at man måtte sikre mot nedfall av stein og at selve sålen måtte renses.
Skeptiske ingeniører
– Ingeniørene vi hadde med oss, var jo skeptiske, men sammen med rådgiverne greide vi å finne et konsept på Leikanger som vi har bygd og snart har fire års driftserfaring med, sier Bårgard om kraftverket som sto ferdig i 2021.
Leikanger består av en kraftstasjon i fjell ved Suppam og ni inntak fordelt på Grindsdalen og Henjadalen. Aggregatet har en installert effekt på 77 MW og gjennomsnittlig årsproduksjon på om lag 208 GWh.
Det gode erfaringene med magasineringen i Leikanger ga grunnlag for en videre utvikling av tunnelmagasinet ved Feios.
Tyrolerinntak
– Vi har utvikla det litt og bygd inntaket på en litt annen måte enn opprinnelig var tenkt, slik at påvirkningen på tredjeperson blir tilnærmet ingenting, sier Bargård
– Hvordan da?
– Opprinnelig planla vi en tradisjonell dam med dykka inntak. Da ville det vært sånn at hvis du senka vannstanden i tunnelen, så ville du også senke vannstanden ved uttaket, og det ville være synlig for alle som går forbi, sier Bårgard.
Isteden designet Sognekraft om inntaket til et såkalt tyrolerinntak, altså et overfallsinntak.
– Da har du et vannspeil, og så renner det over en kant og inn i en rist, forklarer han.
– Som turgåer eller hva det måtte være, vil du ikke se om vi har magasinet vårt fullt eller tappet ned, som jeg tror er en mer framtidsretta måte å bygge dette på, legger han til.
Mangler nettkapasitet
Poenget med tunnelmagasinet er å kunne effektkjøre produksjonen i større grad enn uten et slikt magasin. Likevel vil ikke hele den innebygde effekten ved Feios-magasinet kunne utnyttes når kraftverket settes i drift.
Det skyldes at Statnett ennå ikke har ikke har kapasitet til å ta imot kraften i Vik transformatorstasjon, hvor produksjonen etter planen skal leveres for deretter å mates ut på sentralnettet.
Statnett er i gang med å bygge nye linjer fra Sogndal til Modalen, som også innebærer en ny transformatorstasjon i Vik, men den står trolig først klar tidligst i 2030.
– Men vi hadde jo en byggefrist på Feios, påpeker Bårgard, og den var allerede forlenget så langt det lot seg gjøre.
– Interessant skvis
– Vi måtte begynne å bygge, uten at vi kunne levere kraften dit vi skulle. Så da kom vi jo i en litt sånn interessant skvis, sier Bårgard.
Løsningen ble en midlertidig påkobling hos det lokale nettselskapet Sygnir, som har en 66 kV-linje til Sogndal som kunne brukes.
– Dere har en liten “bypass”, rett og slett?
– Vi har vel kalt det en midlertidig løsning på en ganske gammel linje. Utfordringen for oss er at vi får ikke kjørt med full effekt på kraftverket, sier Bårgard, som anslår at flaskehalsen barberer mellom 10-20 prosent av effekten.
Taper penger
– Vi har 30 MW, så er det vel en plass mellom 22 og 25 MW vi kan levere, sier konserndirektøren.
– Det har vel også litt å si for inntjeningen i frekvensmarkedene?
– Ja, det vil det ha. Vi kan ikke tilby mer effekt enn vi kan levere, sier Bårgard og understreker at energimengden i mindre grad påvirkes.
– Bortsett fra i perioder hvor det er mye regn og vann tilgjengelig, fastslår han.
Men nettproblemene i Feios har ikke skremt Sognekraft fra å planlegge nok et «tunnelmagasinkraftverk» som også sliter med nettilknytningen.
I gang med Offerdal
Det tredje prosjektet er Offerdal kraftverk i Årdal kommune, som egentlig skulle vært satt i gang for lengst.
– Dette hadde vi nok med stor sannsynlighet begynt å bygge tilbake i årsskiftet 2019-2020. Da hadde vi det mest klart med kontrakter og det hele, men så fikk vi ikke lov å koble oss til sentralnettet der heller, da. Og det er jo fordi Statnett har problemer mellom Sogndal og Fortun, forteller Bårgard.
Sognekraft søkte for to år siden om utsatt byggestart 10. februar 2027, noe de fikk innvilget. Siden siste løypemelding fra Statnett tilsier at den nye trafostasjonen Jamnene, som skal erstatte Fortun, skal kunne stå klar i 2028, er Sognekraft nå i full gang med planleggingsarbeidet for Offerdal-prosjektet.
– Vi har jo selvfølgelig ikke lyst til å ha et ferdig produksjonsanlegg som ikke får levert energi, så vi må ha framdrift ut ifra at vi er ferdig litt etter Statnett, med en margin som vi mener er risikomessig akseptabel, konstaterer Bårgard, som nå iverer for å komme i gang.
Vil korte ned sjøkabel
Det skyldes at den opprinnelig planlagte 132 kV-sjøkabelen, som skal forbinde Offerdal med Naddvik på andre siden av Årdalsfjorden, har blitt fem ganger så dyr å bygge siden den ble prosjektert.
Derfor vil Sognekraft isteden forandre «transportetappen» på 400 meters dyp i fjorden, med jordkabel på land og et kortere sjøkabelstrekk rett over fjorden.
– Da vil vi få den kostnaden med selve sjøkabelen ned til halvparten, sier Sognekraft-direktøren, som understreker at dette trolig vil være avgjørende for at prosjektet lar seg gjennomføre.
– Jeg håper virkelig at NVE får sendt planendringssøknaden vi snart kommer med på høring, slik at høringspartene kan uttale seg så raskt som mulig. Det vil minimere den totale saksbehandlingstiden for søknaden, og jeg håper at vi kan komme i gang med å bygge så fort som mulig, avslutter Bårgard.
Les også:
Ledige stillinger
Les mer:
Et nytt doktorgradsarbeid skal bidra med kunnskap til utvikling av en simuleringsmodell for bruk ved ombygging av eksisterende kraftverk til pumpedrift, også med sikte på å begrense flom.
En skalamodell av oppgraderingsprosjektet ved Duge for Sira-Kvina er i testriggen til Aker Solutions for finjustering, kalibrering og verifisering.
DSB fant 23 avvik under et tilsynsbesøk hos nettselskapet Linea i Mosjøen. Altfor mange, konstaterer direktoratet i en kritisk rapport.
DSB avdekker altfor mange avvik under tilsyn hos nettselskapene. Internkontrollen er for dårlig, fastslår Laila Dragøy Mæhre i DSB.
Bergen Vann er et av flere vannverk som utnytter mulighetene de har til å produsere litt småkraft på si. Turbinleverandørene merker økende interesse.
Småkraftforeninga svarer Statnett og vil bidra med beredskapsmagasiner og batterier for nasjonale krisesituasjoner.
Hydro Energi var noen millimeter unna et totalt generatorhavari og sannsynlig brann på et ti år gammelt småkraftverk i Årdal i fjor høst.
Indre Salten Energi samarbeider med Småkraft AS om å utvikle programvare for å bruke batterier for å kunne levere til frekvensmarkedene og redusere balansekostnadene.